torsdag 13. januar 2011

Det kommer en dag...

Barnehjemsbarn er et hyppig brukt tema i litteraturen. Noen av de mest kjente er Anne fra Bjørkely og Oliver Twist. Blant personlige favoritter husker jeg også Katitzi og Pappa Pellerins datter. Og hvem har vel ikke sett musicalen om vesle Annie som synger: "Det kommer en dag - i morgen..."? Vel, i morgen er nok ikke akkurat dagen da vi kan reise til et barnehjem i India og hente barnet vårt hjem til Norge. Men en dag vil det være mulig å tenke i så korte tidstermer: I morgen reiser vi til India. I morgen skal vi til barnehjemmet. I morgen treffer vi endelig barnet vårt!! Foreløpig tar vi en dag av gangen...

Men det er selvsagt umulig å ikke tenke på barnet som vil ha sitt tilholdssted på et barnehjem i alle fall et halvt år før vi kan hente det hjem til oss (ved adopsjon fra India tar det minimum et halvt år fra tildeling til hentereise). Hvordan vil barnet ha det? Er det kanskje allerede født og bor på barnehjemmet? Spørsmål fra fireårige bekjentskaper som for eksempel: "Hvordan har barnet det før det kommer til dere? Er det noen som lager bursdagskake til det?" fører umiddelbart tankene rett til den andre siden av jorda. Det vil alltid være vanskelig for oss som foreldre å ikke ha muligheten til å være hos barnet vårt helt fra starten av, fra det øyeblikket det blir født.

Litt nærmere hentereisen og barnet følte vi oss i det minste da vi fikk "tildelt" et barnehjem - eller nærmere bestemt fikk vite hvilket barnehjem søknaden vår var sendt til. Siden det ikke finnes noen sentral adopsjonsenhet i India, sendes nemlig søknaden direkte til en lokal organisasjon eller institusjon som Adopsjonsforum i Norge har samarbeid med. Hele den svære papirbunken som utgjør vår søknad om adopsjon ligger derfor nå på et barnehjem i en av de fattigste delstatene i India. Barnehjemmet drives av en organisasjon som heter SMSS. Dette er en frivillig, upolitisk og ikke-religiøs organisasjon som driver lavterskel velferdstilbud for fattige barn, kvinner og eldre i delstaten. Eldresentre, helsetilbud, utdanningsprogrammer, hjem for kvinner og ikke minst et barnehjem. Det føles litt fint at en slik organisasjon skal ta seg av barnet vårt i den tiden det ikke kan være hos oss.

Enda nærmere kom det hele da min mann klarte å snuse opp noen bilder på det store internettet fra barnehjemmet:


















Å se bilder av barna på barnehjemmet ga et sterkt inntrykk - et av de sterkeste øyeblikkene i prosessen så langt. Nå vet vi hvor barnet vårt mest sannsynlig vil komme fra! Siden ting fort kan skje i land som er mer ”ustabile” enn vårt eget, har Adopsjonsforum kun sendt fra seg kopier av alle papirene våre og sitter på originalene selv - i tilfelle de raskt må snu seg rundt og sende papirene til et nytt sted. Vi har sett i flere land, også India, at institusjoner kan legges ned, miste autorisasjonen eller ikke lenger godkjennes for samarbeid med norske adopsjonsforeninger (pga blant annet for lav standard). Vår kontaktperson i Adopsjonsforum har imidlertid forsikret oss om at dette er et godt og stabilt barnehjem. Det ser vi jo også på bildene - standarden og tilstanden til barna ser bra ut, noe som roer hjertene våre. Mulig det er finkjolen barna har på seg under fotograferingen, men da har de i det minste en finkjole.

SMSS har hittil brukt mest ressurser på å bygge opp og utvikle barnehjemmet, for å få et best mulig tilbud til barna som kommer dit. I 2008 søkte SMSS om lisens for utenlandsadopsjon og fikk dette først for ett år. I 2009 ble denne lisensen fornyet for nye tre år. Derfor er det en del ”eldre” barn på barnehjemmet. Disse har vært der en stund, men nå kan adopteres bort til par som vil og kan adoptere eldre barn. Adopsjonsforum kan rapportere at det allerede har startet å komme inn nye, yngre barn til barnehjemmet som vi også kan adoptere. Min mann og jeg er godkjent for adopsjon av et barn mellom 0 og 3 år, noe som skyldes vår "lave" alder i adopsjonssammenheng.

Så selv om det er langt fram og ventetiden herfra virker uendelig, vet vi at det faktisk kommer en dag...


Her er lenke til SMSS sine hjemmesider

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Legg inn en kommentar