Ideen om å lage en adopsjonsblogg landet i hodet mitt for noen måneder siden. At jeg skriver første innlegg nå i dag er et resultat av "sent men godt"-syndromet som til tider er ganske framtredende i livet mitt... Til mitt forsvar var alle adopsjonsplaner og tanker veldig hemmelige inntil i sommer, da vi fikk godkjenning fra "de rette norske myndigheter" til å adoptere et barn på mellom null og tre år fra India. Det høytidelige diplomet som symboliserte godkjenningen, symboliserte samtidig et stort vendepunkt i vår adopsjonsprosess. Uttrykket hvis ble erstattet av når vi får barn, og omverdenen ble informert om hva som var på gang.
Samtidig medførte godkjenningen en masse arbeid. De neste månedene var fylt av prosjekt "søknad volum 2", og vi samlet papirer og bilder i frenetisk fart for å få sendt av gårde en svær bunke til India. Denne delen av prosessen tok allikevel noen måneder. Jeg vil i den forbindelse rette en stor takk til alle offentlige kontorer som skjønte hvor viktig dette var for oss og sendte de dokumentene de hadde lovet å sende, uten feil og mangler - eller kanskje ikke...
Overskuddet og lysten til å skrive en blogg dukket derfor opp først nå, drøye to og en halv måned etter at denne intense innsamlingsperioden var avsluttet. Det betyr at en betydelig del av adopsjonsprosessen er over allerede før ventebloggen ser dagens lys. For dere som eventuelt vil følge bloggen er det allikevel ingen grunn til fortvilelse, hittil har ting gått i såpass høyt tempo at det ikke har vært mulig å fordøye alt som har skjedd - hjemmebesøk fra barnevernet, valg av land, tildeling av barnehjem... En god del tilbakeblikk er herved lovet!
Det blir spennende også for meg å se hva denne bloggen vil inneholde, og hvor "offentlig" den vil bli. Adopsjon er et veldig langt svangerskap, og i den fasen vi er i nå vil det skje lite nytt på en lang lang stund. Å holde ting veldig anonymt og privat kan by på utfordringer når vi nærmer oss mer konkrete begivenheter som for eksempel hentereisen, men reglene får bli til underveis. Nå har vi imidlertid nettopp entret "den store stillheten", som Adopsjonsforum påpekte i et brev der de fortalte hvilket barnehjem søknaden vår var havnet på. Det vil si at det neste konkrete vi etter planen kan melde vil bli angående et bestemt barn - vårt barn! Men veien dit er fortsatt lang, og det finnes en grense for hvor mange bøker om "adopsjon og tilknytning" man kan pløye seg gjennom, eller hvor mange indiske forfattere som er oversatt til norsk eller engelsk. Så for å løsrive meg fra min gode venn Amazon, kan det bli en morsom avveksling å blogge litt innimellom. Du er herved invitert til å følge med!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar