mandag 11. juni 2012

Bønn fra et adoptert barn

Ettersom stadig flere adopterer barn som er over babystadiet, kommer nye utfordringer til syne. Det er lite litteratur å finne om adopsjon av 3-4-5-åringer, og jeg kan anbefale boken Toddler Adoption av Mary Hopkins-Best. Forfatteren har blant annet skrevet en tekst som skal illustrere hva hun tror sin egen sønn, eller andre barn som ble adoptert som smårollinger og ikke som baby, ville sagt til sine adoptivforeldre dersom de kunne. Jeg fant mye fornuft i denne teksten og har forsøkt å oversette den til norsk som best jeg klarte:

"Vær så snill og lær deg så mye som mulig om meg før du bestemmer deg for å bli min mor eller far, slik at du ikke blir overrasket over meg. Ikke tenk på meg som et hjelpeløst spedbarn, selv om jeg fortsatt ikke er i stand til å gjøre alt som de fleste barn på min alder kan. Du må imidlertid heller ikke behandle meg som om jeg er eldre enn jeg faktisk er, selv om jeg oppfører meg som om jeg ikke trenger deg til å ta vare på meg. Når jeg skyver deg unna trenger jeg  at du holder meg og forteller meg at du aldri vil gi slipp på meg. Jeg har måttet lære meg å gjøre mange ting på egenhånd før du kom inn i livet mitt, og det er hardt for meg å tørre å stole på deg så mye som jeg burde. Vær så snill å gjenkjenne og hjelpe meg med mine spesielle behov, men husk at jeg fortsatt er mer lik andre barn enn jeg er ulik dem. Se på meg først og fremst som ditt barn, ikke som ditt adoptivbarn eller et barn med spesielle behov.

Noen ganger føler jeg meg veldig trist og veldig sint. Ikke lat som om jeg ikke har disse følelsene, og ikke mist motet når jeg lar mine sterke følelser gå ut over deg. Stort sett er jeg ikke sint på deg, men du er den som er her nå og den jeg trygt kan vise mine følelser til. Jeg vet i mitt hjerte at du ikke har gjort noe for å såre meg, men jeg er forvirret.

Minnene om andre mødre og andre steder jeg har bodd finnes i hodet mitt, men de er lagret som bilder, lyder, følelser og lukter. Jeg kan ikke sette ord på disse tingene. Jeg kan ikke skjønne hvorfor min andre mor forsvant, og jeg er redd for at du også kan bli borte. Ofte må jeg teste deg fordi det er vanskelig å tro på at ikke du også vil forlate meg. Faktisk er det ganske skummelt for meg å elske deg og stole på deg, så jeg må kanskje teste kjærligheten din aller mest når du begynner å bli viktig for meg.

Noen ganger vil jeg bare krølle meg sammen til en ball og være en liten baby igjen, så noen kan ta vare på meg. Andre ganger vil jeg gjøre alt selv, og trekker meg unna deg. Vær så snill å ha tålmodighet med meg. Vi skal være sammen lenge. Tross alt, de virkelig verdifulle tingene i livet er ofte de vanskeligste, og de skjer ikke over natten."