tag:blogger.com,1999:blog-63374640743611092232024-02-07T07:37:09.475+01:00Mamma, pappa, barnEn blogg om en annerledes vei til å bli en familieTrinehttp://www.blogger.com/profile/12522805172835429325noreply@blogger.comBlogger27125tag:blogger.com,1999:blog-6337464074361109223.post-4851031501360126802012-07-26T11:44:00.000+02:002012-07-27T06:10:51.663+02:00Kraften i et bilde...<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Jeg har alltid vært glad i bilder, og elsker også å fotografere selv. Men aldri før har jeg ant at et fotografi kan ha en så magisk kraft som når det dumpet seks bilder av vår lille snuppe ned i mailboksen til min mann. Allerede før vi fikk åpnet det første, og bare så bildene ligge som små frimerker nederst i mailen, begynte tårene å piple. Og da bildene foldet seg ut et etter et, ble vi sittende stumme og stirre på skjermen, med brede smil mens tårene rant nedover ansiktene våre. For hun var jo så vakker! Nydelige, livfulle øyne, langt mørkt tykt hår og et ertelystent lite smil. Ubeskrivelig.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj4CG7Rsr7UGK9M-7ecYTYpMHZj7s0rBRB9v_-bNC4z5J37zC0XctAKGnNyQakJb_jYe9TMhzQOmcCJMpliaXU26uP2LqPoVT0SW84vE8BgQEdvcoFZdsFKqSCJRUq8VvIO6y7Pi9gGmaMJ/s1600/imagesCA3280SB.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" sda="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj4CG7Rsr7UGK9M-7ecYTYpMHZj7s0rBRB9v_-bNC4z5J37zC0XctAKGnNyQakJb_jYe9TMhzQOmcCJMpliaXU26uP2LqPoVT0SW84vE8BgQEdvcoFZdsFKqSCJRUq8VvIO6y7Pi9gGmaMJ/s1600/imagesCA3280SB.jpg" /></a></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Ikke nok med at vi subjektivt nok syntes jenta vår var det vakreste barnet i verden. Det hele ble også med ett så veldig virkelig. Hun var vår, og hun var en ordentlig levende jente – ikke bare et fantasibilde oppe i hodene våre. Mange andre adoptivforeldre har beskrevet at det å se det første bildet førte til en reaksjon á la ”<em>Der</em> er du ja. Selvsagt er det deg!” Og jeg må med skam erkjenne at jeg ikke klarer å komme opp med noen nye og bedre ord for å beskrive følelsene mine. For det VAR jo henne! Nettopp henne, som om det aldri hadde vært tvil i min sjel om at slik skulle barnet vårt se ut. Skitt i at vi begge er blonde, skitt i at ingen av oss har brune øyne – vår datter ser ut akkurat slik det hele tiden har vært meningen at hun skal se ut!</span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Vi har selvsagt lagt bilder av henne som bakgrunn både på PC, telefoner og Ipader. Det fører til at vi ser på henne masse ganger om dagen. Allikevel blir jeg aldri vant til å se på bildene av henne. Hver gang gjør hjertet mitt et lite hopp, og klumpen i halsen kommer tilbake. Eller jeg smiler avsindig av lykke. En mann på t-banen så rart på meg her en dag da jeg tok opp telefonen og smilte og pratet (inne i meg, men jeg bevegde nok på munnen…) til telefonen min uten å legge den til øret engang. Jeg satt bare der og stirret og kommuniserte med telefonen min som en vanvittig sprø dame… I alle fall må han ha trodd at jeg var det. Ja ja, jeg tåler vel såpass. Og hvis han hadde spurt, er jeg nesten sikker på at han hadde fått hele historien. Ansatte på diverse lekebutikker og klesbutikker har i alle fall fått dele min lykke over plutselig å skulle bli mor til en fireåring, og har stilt masse engasjerte spørsmål mens de tålmodig har guidet meg til størrelser og leker som passer for en fireårig jente. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Alt er bare morsomt for tiden, og veslejenta ler mot meg fra telefonen hvor jeg enn går. Hun er med. Hun er virkelig.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">PS: Jeg skjønner at dere er nysgjerrige, og jeg vet at det ville jeg også vært. Men jeg kommer ikke til å dele bilder av henne på dette stadiet. Kanskje når hun er ordentlig vår, men i alle fall ikke før. Sorry - dere må nok klare dere med fantasibildene...;-)</span></div>Trinehttp://www.blogger.com/profile/12522805172835429325noreply@blogger.com7tag:blogger.com,1999:blog-6337464074361109223.post-18376511334581392852012-07-20T20:49:00.000+02:002012-07-20T20:49:34.859+02:00Vi har blitt foreldre...!!!<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Denne bloggposten har jeg lengtet lenge etter å kunne skrive. Jeg hadde også trodd at den ville ligge klar her ute samme dag, eller senest dagen etter at vi fikk tildelt et barn. Slik ble det ikke. Snart en måned har nå gått siden vi sa ja til å adoptere en jente på fire år fra Ungarn. Bloggposten har blitt liggende på vent. Vi har takket ja, men det offisielle tildelingsbrevet har latt vente på seg – pga sommerferie og sykdom i Ungarn. Vi har delt den gledelige begivenheten med venner og familie, men ikke tort å vifte med vårt nye foreldreskap særlig offentlig før det formelle var i orden. Nå er tildelingsbrevet på vei i posten til adopsjonsforeningen, vi har fått bilder og venter spent på reisedato. Vi har blitt foreldre!</span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjxBZUQJ9Yy1AtzABnh2mAkdf5aRQ89WzwbsQTNNEGbolg1zHJURf6oobfbJwQe7XkcBNDKLlWPv8hGSH_t_x5ivFAtjeEyJVadC6ImebINBFNC09CHQa56do-WlgnpXpcxVEGw1fR2WQVw/s1600/imagesCAZX131H.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" hda="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjxBZUQJ9Yy1AtzABnh2mAkdf5aRQ89WzwbsQTNNEGbolg1zHJURf6oobfbJwQe7XkcBNDKLlWPv8hGSH_t_x5ivFAtjeEyJVadC6ImebINBFNC09CHQa56do-WlgnpXpcxVEGw1fR2WQVw/s1600/imagesCAZX131H.jpg" /></a></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Den store gleden uteble ikke. Selv en måned etter er det fortsatt uvirkelig å tenke på at ventedelen av adopsjonsprosessen nå snart er over. Etter mange år i prosessen begynte jeg å tvile på om vi noen gang ville komme til dette stadiet, det hele virket mer og mer usannsynlig ettersom månedene og årene gikk. Uten at jeg hadde noen som helst rasjonell grunn til å føle det slik… Jeg tror at jo lengre man venter og ønsker og håper, jo mer opphauset og uvirkelig blir det å faktisk få tildelt et barn. Fallhøyden blir så stor at man begynner å innbille seg selv at det aldri vil skje. Men nå har det skjedd – vi har blitt foreldre til verdens nydeligste lille jente, og vi skal snart hente henne hjem til oss. Lykken er ikke til å fatte.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Alle mulige følelser har gjort seg gjeldende den siste måneden. Glede over at akkurat dette fantastiske perfekte lille mennesket skal bli vår datter. Tilfredshet over at vi i fjor fulgte magefølelsen og hoppet med begge beina ut i det ukjente, skiftet land og kø og adopsjonsforening i håp om å unngå flere lange år med venting. Vemod over at pappa ikke får oppleve dette og over at jeg ikke kan dele alle de gledelige tingene som nå skjer i livet mitt med ham, at han aldri får vite at det etterlengtede barnebarnet har akkurat samme hårfarge som ham og kanskje ligner ham mest av alle i familien. Forventning og skrekkblandet fryd over alt som skal komme – klarer vi å bli de foreldrene denne unike og vakre lille jenta fortjener? Sorg over den store omveltningen hun må igjennom, over hennes sorg og redsel når alt hun kjenner i denne verden blir tatt bort fra henne. Og ikke minst: En uendelig takknemlighet og ydmykhet over den store gaven som er blitt gitt oss, at vi får lov til å gi vår etterlengtede datter et godt liv med kjærlighet, sunne verdier, trygghet og muligheter.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgP70mRg3atatLeIfeYEc85nsX7zGpZG5eqRTb_lcQgUGaemHcqr7l_T7oNtTCLQeLxmDUCNFzFnfUhb0sqUCye49aCEZUUPegxPmatCGFYUkvUlHyLy0qBklX2x0HMTUWEM0mF5sOyQpuq/s1600/IMG_7495.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" hda="true" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgP70mRg3atatLeIfeYEc85nsX7zGpZG5eqRTb_lcQgUGaemHcqr7l_T7oNtTCLQeLxmDUCNFzFnfUhb0sqUCye49aCEZUUPegxPmatCGFYUkvUlHyLy0qBklX2x0HMTUWEM0mF5sOyQpuq/s320/IMG_7495.JPG" width="213" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Venteapen er klar til å reise!</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Jeg skal skrive mer om de utrolige følelsene, øyeblikkene og merkedagene som har funnet sted den siste måneden. Om opplevelsen av å få bilde av vårt vakre barn. Om innredning av barnerommet og kjøp av klær. Og selvsagt om alt som ligger foran oss. Jeg måtte bare få det viktigste på papiret for å dele det med dere, og med vår kjære etterlengtede datter den dagen hun skal få lese denne bloggen. Vi er verdens heldigste. Håpet varte helt fram.</span></div>Trinehttp://www.blogger.com/profile/12522805172835429325noreply@blogger.com11tag:blogger.com,1999:blog-6337464074361109223.post-5116081134281411512012-06-11T02:11:00.000+02:002012-06-11T12:24:50.554+02:00Bønn fra et adoptert barn<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Ettersom stadig flere adopterer barn som er over babystadiet, kommer nye utfordringer til syne. Det er lite litteratur å finne om adopsjon av 3-4-5-åringer, og jeg kan anbefale boken <em>Toddler Adoption</em> av Mary Hopkins-Best. Forfatteren har blant annet skrevet en tekst som skal illustrere hva hun tror sin egen sønn, eller andre barn som ble adoptert som smårollinger og ikke som baby, ville sagt til sine adoptivforeldre dersom de kunne. Jeg fant mye fornuft i denne teksten og har forsøkt å oversette den til norsk som best jeg klarte: </span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;">"Vær så snill og lær deg så mye som mulig om meg før du bestemmer deg for å bli min mor eller far, slik at du ikke blir overrasket over meg. Ikke tenk på meg som et hjelpeløst spedbarn, selv om jeg fortsatt ikke er i stand til å gjøre alt som de fleste barn på min alder kan. Du må imidlertid heller ikke behandle meg som om jeg er eldre enn jeg faktisk er, selv om jeg oppfører meg som om jeg ikke trenger deg til å ta vare på meg. Når jeg skyver deg unna trenger jeg at du holder meg og forteller meg at du aldri vil gi slipp på meg. Jeg har måttet lære meg å gjøre mange ting på egenhånd før du kom inn i livet mitt, og det er hardt for meg å tørre å stole på deg så mye som jeg burde. Vær så snill å gjenkjenne og hjelpe meg med mine spesielle behov, men husk at jeg fortsatt er mer lik andre barn enn jeg er ulik dem. Se på meg først og fremst som ditt barn, ikke som ditt adoptivbarn eller et barn med spesielle behov.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;">Noen ganger føler jeg meg veldig trist og veldig sint. Ikke lat som om jeg ikke har disse følelsene, og ikke mist motet når jeg lar mine sterke følelser gå ut over deg. Stort sett er jeg ikke sint på deg, men du er den som er her nå og den jeg trygt kan vise mine følelser til. Jeg vet i mitt hjerte at du ikke har gjort noe for å såre meg, men jeg er forvirret. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;">Minnene om andre mødre og andre steder jeg har bodd finnes i hodet mitt, men de er lagret som bilder, lyder, følelser og lukter. Jeg kan ikke sette ord på disse tingene. Jeg kan ikke skjønne hvorfor min andre mor forsvant, og jeg er redd for at du også kan bli borte. Ofte må jeg teste deg fordi det er vanskelig å tro på at ikke du også vil forlate meg. Faktisk er det ganske skummelt for meg å elske deg og stole på deg, så jeg må kanskje teste kjærligheten din aller mest når du begynner å bli viktig for meg. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;">Noen ganger vil jeg bare krølle meg sammen til en ball og være en liten baby igjen, så noen kan ta vare på meg. Andre ganger vil jeg gjøre alt selv, og trekker meg unna deg. Vær så snill å ha tålmodighet med meg. Vi skal være sammen lenge. Tross alt, de virkelig verdifulle tingene i livet er ofte de vanskeligste, og de skjer ikke over natten."</span></div>
<div class="MsoNormal" style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEii4M1KBapA6H8M_u6QtZUQiodTjklx-idW9Riraj0DA6_BvLgjDWNrYDyXAQ634aRJVKq-QkBnwA6oGtIkcIjrixgRTjKF5sdHAUtBqElfsAs557cvj5ArxoG2YqHd-bDJgNW0Wo8SaZ2x/s1600/morbarn.bmp" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" fba="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEii4M1KBapA6H8M_u6QtZUQiodTjklx-idW9Riraj0DA6_BvLgjDWNrYDyXAQ634aRJVKq-QkBnwA6oGtIkcIjrixgRTjKF5sdHAUtBqElfsAs557cvj5ArxoG2YqHd-bDJgNW0Wo8SaZ2x/s1600/morbarn.bmp" /></a></div>Trinehttp://www.blogger.com/profile/12522805172835429325noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-6337464074361109223.post-92135597407663767452012-05-08T17:16:00.000+02:002012-05-09T16:51:07.863+02:00Det er jo bare å adoptere...Anniken Huitfelt har igjen satt fokus på hvordan samfunnet og enkeltpersoner behandler ufrivillig barnløse. I kronikken <a href="http://www.dagbladet.no/2012/05/02/kultur/debatt/barnloshet/anniken_huitfeldt/21406283/">Hvorfor har du ikke barn?</a> reflekterer Anniken over dette og presentere gode løsninger som flere bør lytte til.<br />
<br />
Hvorvidt det er en menneskerett å få barn har jeg skrevet om i et <a href="http://www.adopsjonsblogg.blogspot.com/2011/03/en-menneskerett-fa-barn.html">tidligere innlegg</a>. Anniken konkluderer i kronikken helt riktig med at det er en menneskerett å få lov til å ønske seg barn. Ønskene og håpene våre kan ingen ta fra oss, men folk kan komme med vanskelige og ubehagelige spørsmål. Anniken spør: "Hva er det som gjør oss så lite hensynsfulle overfor de som har vanskeligheter med å få barn?" Jeg har skrevet om folks holdninger også før, i <a href="http://www.adopsjonsblogg.blogspot.com/2011_01_01_archive.html">dette</a> blogginnlegget.Generelt har vi erfart at barnløse er "fritt vilt" når det gjelder å stille nærgående og personlige spørsmål. Jeg opplevde nylig at en bekjent som stolt annonserte at de skulle ha barn fikk slengt den "morsomme" kommentaren: "Jøss, dette timet dere ikke særlig godt med barnehageopptaket..." Hvorpå den stolte kommende faren gråtkvalt bekjenner at de har ikke hatt muligheten til å time noe som helst, og har holdt på en god stund for i det hele tatt å klare å komme i lykkelige omstendigheter. Den tankeløse kommentaren kom i dette tilfellet fra et svært sosialt oppegående menneske. Dette er et eksempel på hvor sårt temaet barnløshet kan være, selv om det ikke menes sårende av dem som kommer med kommentarer eller spørsmål.<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjS9oxuiaRNcVT663xrJGOPSR8FigDIN3x7tsnM6P8ypWnerkGDPfkPs7GzKDsBKrYrqHraYjAr4W0Sr1i-yqF1uKFINTUK2Gzv8JnPKCQd0hu4AjRgD1A3URiQzXeDP5E0DuB0YyCJ_dBk/s1600/mamma.bmp" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" dba="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjS9oxuiaRNcVT663xrJGOPSR8FigDIN3x7tsnM6P8ypWnerkGDPfkPs7GzKDsBKrYrqHraYjAr4W0Sr1i-yqF1uKFINTUK2Gzv8JnPKCQd0hu4AjRgD1A3URiQzXeDP5E0DuB0YyCJ_dBk/s1600/mamma.bmp" /></a></div>
<br />
I tillegg til å vise en god forståelse for ufrivillig barnløses situasjon, lanserer Anniken flere gode løsninger som bør prøves ut. Å gjøre den norske behandlingstiden kortere er et godt tiltak. Men for de fleste av oss er det ikke her den lengste ventetiden finner sted. Proppen innfinner seg ofte etter at søknaden er sendt til utlandet. For oss satt denne proppen så tett at vi faktisk endte med å bytte land. Men problemet med lengre ventetider er felles for alle land norske adopsjonsmyndigheter samarbeider med. Det store adopsjonslandet har i mange år vært Kina, og for få år siden tok det maks et par år å få barn fra Kina. Nå har ventetiden tippet seks år fra søknaden registreres i landet. Flertallet av barna som kom til Norge fra Kina i 2011 kom gjennom det såkalte 72-timers programmet. Gjennom dette programmet kan de som allerede er godkjent gå utenom køen og adoptere barn med særskilte helseproblemer, også kalt Special Needs-children. At barna har helseproblemer er en trend for mange land. Gjennomsnittsalderen på adoptivbarn som kommer til Norge øker også. Statistikken viser at stadig flere barn som adopteres av norske par er barn med spesielle helseutfordringer eller eldre barn. De "små og friske" barna adopteres bort innenlands i de ulike landene.<br />
<br />
Det er overhodet ikke noe galt med dette. Norske par som kommer gjennom det nåløyet det faktisk er å bli godkjent som adoptivforeldre, er stort sett både skikket og ressurssterke nok til å ta på seg slike utfordringer. Statistikken rokker imidlertid ved den mye brukte frasen "Det er jo bare å adoptere"... Å adoptere et barn er for det første ikke "bare" i våre dager. Det krever at man er grundig gjennomtenkt og reflektert i forhold til alle mulige utfordringer, takler mange slitsomme prosesser, diverse runder med offentlige kontorer og papirmøller, grundig gransking av privat- og følelsesliv og ikke minst den uutholdelige ventetiden. For å nevne noe. I tillegg til at man selvsagt må ha fast jobb, stabil og god økonomi, være gift og ikke ha store helseproblemer. Men det skulle vel bare mangle. Å få et papir fra den norske stat på at du er godt foreldremateriale skal ikke være enkelt. "Bare" er det imidlertid ikke.<br />
<br />
De fleste som bruker frasen "det er jo bare å adoptere" tror også at det er slik at man nærmest kan bestille en fersk og frisk baby fra et hvilket som helst land med mange fattige barn. Jeg har sluttet å la meg forundre over all uvitenheten som florerer blant folk som ikke kjenner til adopsjonsverdenen. Skråsikkerheten derimot... Men jeg må jo bekjenne at vi tenkte litt slik selv da vi startet prosessen for flere år siden. Vi var fullt ut innstilt på å få et barn som var så lite som mulig, slik at vi kunne følge utviklingen til barnet mest mulig fra starten. Og vi hadde heldigvis ingen anelse om det mylderet av ulike land og regelverk vi måtte lære om og forholde oss til for å ta kvalifiserte valg, eller at vi til slutt skulle stå igjen med forbløffende få land å faktisk kunne velge mellom. Eller at prosessen i disse landene skulle gå så inni hampen tregt.<br />
<br />
Nå er vi heldigvis i den situasjonen at vi har papirene våre i et land der ting går forholdsvis raskt for tiden. Vi har også beveget oss vekk fra det stadiet der det eneste saliggjørende er en liten baby med lite livserfaring. Mange samtaler, mye refleksjon, lesing og modning har gjort oss sikre på at vi vil elske en femåring like mye som en ettåring. Vi tar imot det barnet vi en dag får med uendelig takknemlighet, uansett alder, kjønn, utseende eller helseproblemer. Dessverre til stor forundring fra mange av de som tror det "bare" er å adoptere. "Dere kan vel i det minste kreve å få et friskt barn?" " Kan dere virkelig ikke ønske et bestemt kjønn?" "Dere vil vel helst ha en baby, kan dere ikke bare be om det?" Når folk slenger på en kommentar om at vi jo tross alt betaler så mye penger at vi vel må kunne stille noen krav, går jeg i svart. <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh0B125hAuHm9vdsm_s2jMd4QuWmxQ_ResYoI3aFjt2YVq8aR5EsQUnQL5xBE9LxDA3uQTbU61GoBcRfoHQn2GuvVoZwSBYdKvxi23KP8pleTYioUPQ4bA4cDmAzJL48znJqfDbcnPDIOHE/s1600/barn.bmp" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" dba="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh0B125hAuHm9vdsm_s2jMd4QuWmxQ_ResYoI3aFjt2YVq8aR5EsQUnQL5xBE9LxDA3uQTbU61GoBcRfoHQn2GuvVoZwSBYdKvxi23KP8pleTYioUPQ4bA4cDmAzJL48znJqfDbcnPDIOHE/s1600/barn.bmp" /></a></div>
<br />
Annikens tiltak er gode. Det som trengs i tillegg er flere tiltak for å få ned ventetiden fra man er godkjent i Norge til man faktisk kan hente barnet sitt. Jeg tilhører ikke de som mener at alt automatisk vil bli bedre hvis man overfører adopsjonsforeningenes jobb til staten og BUF-etat. Vi har samarbeidet med to flotte adopsjonsforeninger, og lært at det som virkelig driver dem som jobber der er ekte engasjement for adopsjon, barn og foreldre. Adopsjonsforeningene sitter på viktig kompetanse, erfaring og kontakter. Med mer ressurser vil jeg tro og håpe at disse foreningene kan utvide samarbeidet til å gjelde flere land. Men for all del, dersom BUF-etat kan gjøre denne jobben bedre har jeg ikke noe prinsippielt imot en slik omlegging. Jeg er bare ikke overbevist om akkurat det. Uansett, det viktigste er at man tør å satse - mer ressurser må brukes på å skaffe flere samarbeidsland og eventuelt flere samarbeidspartnere i de landene vi allerede samarbeider med. Og om lyse hoder kan komme opp med flere gode forslag til å få ned ventetiden er det fritt fram! Hovedsaken er at det tas grep for å sikre at flere ufrivillig barnløse kan motta sine ønskebarn, enten de kommer med storken eller med fly:-)Trinehttp://www.blogger.com/profile/12522805172835429325noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-6337464074361109223.post-63457829484801187272012-04-22T04:10:00.000+02:002012-04-22T04:10:28.641+02:00Sorgen og gleden<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">"Sorgen og gleden de vandrer tilhope, lykke og ulykke gange på rad". Dette er første strofe i salmen jeg valgte ut til min kjære pappas begravelse i forrige uke. For nå har det skjedd, det jeg har gått og hatt vondt i magen av redsel for i snart to år. Pappa døde så altfor ung, før han rakk å bli bestefar. </span><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgWpzSNMv0N5buzIDVOMiHe-ADE8jC1Gh2EQ44eWj_B2y5FAYr6O-0FLgQ-Sm2lL0eV8QKz9IjKTuW_DT3JE8ajgGmM7p5pgXp82DE3dFxX8SqbMBxagufyGf43e-3vBtELglH0953P92zg/s1600/dove.bmp" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" qda="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgWpzSNMv0N5buzIDVOMiHe-ADE8jC1Gh2EQ44eWj_B2y5FAYr6O-0FLgQ-Sm2lL0eV8QKz9IjKTuW_DT3JE8ajgGmM7p5pgXp82DE3dFxX8SqbMBxagufyGf43e-3vBtELglH0953P92zg/s1600/dove.bmp" /></a></div>
<br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Å vente på døden og samtidig vente på livet. Det er det jeg har gjort i disse to årene. Håpet og håpet at det siste skulle skje først, at vi skulle få barn og at pappa skulle rekke å få møte barnet, få oppleve å bli bestefar - det han gledet seg så voldsomt til. Og selvsagt at barnet vårt skulle lære seg å kjenne den fantastiske bestefaren sin. Slik gikk det altså ikke. Sorgen kom før gleden, og akkurat nå er smerten over det nesten ikke til å holde ut. Etter disse ambivalente og følelsesladede årene har jeg imidlertid lært at jeg ikke kan styre rekkefølgen på det jeg venter på. Begivenhetenes orden viste seg å være utenfor min kontroll. </span><br />
<br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Det betyr ikke at jeg ikke har prøvd. Vi har valgt land ut fra kortest mulig beregnet ventetid, byttet land da dette viste seg å ikke holde stikk, og ordnet og styrt det vi har kunnet for at barnet -og barnebarnet- skulle komme så raskt som mulig. Hele tiden har jeg hatt en frykt i bakhodet for at det kanskje ikke ville skje raskt nok. At barnet vårt kanskje ikke ville rekke fram tidsnok til å få møte noen av sine bestefedre. Slik ble det desverre.</span><br />
<br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Det å være ufrivillig barnløs gjennom mange år handler, i alle fall for min del, til en viss grad om å føle seg utilstrekkelig. Om å ikke kunne levere det som forventes, verken av meg selv eller omgivelsene. Den dårlige samvittigheten følger med på lasset som en trassig følgesvenn. Selv om jeg vet at dette er destruktive og nytteløse følelser, klarer jeg ikke å riste dem av meg. De gnager meg opp innvendig, og skyver brutalt til side all fornuft og rasjonalitet. Nå har jeg dårlig samvittighet for at jeg ikke kunne la pappa få bli bestefar. Hvorfor kan jeg ikke føde barn slik som de fleste andre kvinner? Hvorfor startet vi ikke prosessen med å få barn for ti år siden? Hvorfor, hvorfor, hvorfor...??? De lange tunge nettene gir ingen svar, og jeg vet innerst inne at dette ikke er noe jeg kan rå over. Det jeg vet er at pappa ville blitt en fantastisk bestefar, og at han aldri kommer til å bli det. Sorgen over det er stor nok alene, om ikke den dårlige samvittigheten skal trenge seg på... </span><br />
<br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Det jeg i alle fall fikk lovet pappa før han døde, var at vårt kommende barn skal få vite alt om bestefaren det aldri fikk møte. Om begge bestefedrene, både han som døde for to uker siden, og han som døde for femten år siden av den samme ondskapsfulle sykdommen. De skal få leve videre gjennom våre erindringer, og vi skal fortelle og minnes. Selv om barnet ikke blir av deres gener, skal det beste av dem føres videre og leve videre gjennom oss og vårt barn. De skal ikke glemmes. </span><br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj8kYCt64CUvcQ2uiQkbNALx-bESU01Z7hREFW-2L0amBRTrZPhJp2KnP-hHCUYtc8ScjTY1VP_c9tB9zRFCqZC47KIvf_Xb5kjsOgh2TYLWviR56A9sCZbE141tGoPx6aAoAHnYZ5jsATX/s1600/lys.bmp" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" qda="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj8kYCt64CUvcQ2uiQkbNALx-bESU01Z7hREFW-2L0amBRTrZPhJp2KnP-hHCUYtc8ScjTY1VP_c9tB9zRFCqZC47KIvf_Xb5kjsOgh2TYLWviR56A9sCZbE141tGoPx6aAoAHnYZ5jsATX/s1600/lys.bmp" /></a></div>
<br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Salmen sier at sorgen og gleden henger tett sammen, og at den ene gjerne avløser den andre. Da håper jeg at gleden snart kommer for vår del. Det er på tide nå.</span>Trinehttp://www.blogger.com/profile/12522805172835429325noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-6337464074361109223.post-13199924715701177502012-03-07T14:18:00.001+01:002012-03-07T19:19:10.392+01:00Barn i år?<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Her ventes det. Det skjer så mye annet i livet for tiden at det ikke har blitt mye tid til å skrive blogg, og dessuten skjer det lite på adopsjonsfronten uansett. Det ventes.</span><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjivJL2mm6YGi4Nh0x6UA6j0Y3MV8SkV1j8gAIRqz8RidO034rFTsauPfjH6nl4tQ9o_cf-IWWmQVyQYnuSPW2iJy2TVfj9zh_PHssLvanTj6sUnccPZkT_Np6qk4wBhT4bgsc-MgxPIGXv/s1600/13161195691593651345Waiting%2520Room_svg_med.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjivJL2mm6YGi4Nh0x6UA6j0Y3MV8SkV1j8gAIRqz8RidO034rFTsauPfjH6nl4tQ9o_cf-IWWmQVyQYnuSPW2iJy2TVfj9zh_PHssLvanTj6sUnccPZkT_Np6qk4wBhT4bgsc-MgxPIGXv/s200/13161195691593651345Waiting%2520Room_svg_med.png" width="152" yda="true" /></a></div><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Vi er fortsatt spente på hva skiftet av land innebærer. Som tidligere nevnt har Ungarn ingen systematisk kø, slik at ventetiden varierer veldig fra tilfelle til tilfelle, og er umulig å spå. Noen holdepunkter har vi imidlertid. Heldigvis. For i det siste har tilstrømningen av norske adoptanter til Ungarn blitt så stor at ventetidene er spådd å øke kraftig. I februar kom det opp på Inoradopts hjemmesider at ventetiden for de som enda ikke var godkjent av Bufetat og var nye søkere, kunne komme helt opp i 2-3 år. Stort spørsmålstegn over hodet mitt!! For hvordan kan de si at det samme ikke vil gjelde for oss som allerede har papirer i Ungarn, dersom det ikke er noen kø??? Det ville vært utgjort typisk hvis vi bytter land for så å oppleve at ventetiden tredobles i det nye landet også. Hvor mye dårlig karma er det mulig å ha egentlig…?</span><br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjri8QHbHWAA9yNknppZjraoc_YYFHILzmqvR-EpvT3BU0nhu6wNBoDyQ_b4n_qZkbcLSQ4Yu9mfHKmTjTSdemle8UsdtxAVdiMJRnsoBo85UUbigvhwf6Ov-Qrn31iJsUDVnSRJLTspqJZ/s1600/untitled.bmp" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjri8QHbHWAA9yNknppZjraoc_YYFHILzmqvR-EpvT3BU0nhu6wNBoDyQ_b4n_qZkbcLSQ4Yu9mfHKmTjTSdemle8UsdtxAVdiMJRnsoBo85UUbigvhwf6Ov-Qrn31iJsUDVnSRJLTspqJZ/s1600/untitled.bmp" yda="true" /></a></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Løsningen ble en telefon. Denne gangen var det min kjære mann som tok opp røret og ringte Inoradopt. Og vi ble beroliget igjen. For det er nemlig ikke slik at Ungarn tildeler barn FULLSTENDIG uten tanke på hvor lenge søkerne har ventet. Fremgangsmåten er som følger: Når et barn frigjøres for adopsjon i et av Ungarns 19 fylker, sender de sentrale adopsjonsmyndighetene ut fire-fem søknader som blir vurdert som passende for dette barnet. Med mindre noen er en helt opplagt match med de opplysningene de har mottatt om barnet, velges disse stort sett blant de søknadene som har ventet lengst. Barnevernsmyndighetene i det fylket barnet tilhører vurderer hvem av disse foreldreparene som passer best til barnet. De vurderer ut fra interesser – for eksempel kan aktivt barn bety at man bør finne aktive foreldre. De vurderer ut fra alder, egnethet og til og med utseende. Hvis det derimot ikke er noen av de tilsendte fire-fem søknadene som utpeker seg og passer bedre til barnet enn de andre, så kommer ventetiden inn i bildet. Da velges den søknaden som har lagt lengst i Ungarn.</span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Derfor kan de altså si at vi som allerede har papirer i Ungarn kan forholde oss til de tidligere ventetidene vi har fått oppgitt, og ikke de som oppgis for nye søkere. Og vi fikk vite mer! Per dags dato (midten av februar) er det 16 norske par som har søknaden sin i Ungarn. I fjor var det 10 ungarske barn som ble adoptert bort til Norge. Ut fra dette tør jeg si at det faktisk er en god sjanse for at vi kan få barn i løpet av året! Juhuu!! </span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Nå er det sagt. Jeg angrer umiddelbart. Jeg er av typen som nekter min mann å si på motorveien ting som: ”nå flyter trafikken bra”, av frykt for at skjebnen øyeblikkelig skal slå ned på uttalelsen og lage skikkelig trafikk-kork rundt neste sving… Og nå frykter jeg at samme skjebne skal hånle av meg og på magisk vis la søknaden vår bli omsluttet av usynlighetskappen til Harry Potter, og bli liggende urørt i Ungarn de neste fem årene. Grotesk. Det er til å få mareritt av. Jeg har faktisk jevnlig drømmer om natta som omhandler meg og små barn, og noen av dem er mareritt. Jeg har foreløpig ikke drømt at jeg står der med kritthvitt hår og rullator i barnets konfirmasjon, men det kommer nok en vakker natt. Men skitt au. Det må være lov å være optimist sånn bittelitt innimellom en sjelden gang iblant selv om man står i adopsjonskø…</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh5RVFaJUc-YTXuJjXJPVoAWHBc9LQiFg1jqBBMF_7pHUDomWPWDrwJa76lXsuIYGz_zCWRIQqW4P5OMxWdPOpO_tnpOC5CdxzzDC8ZXFsvrXDwC0bMUVqv0MMPoYDzHwVf3Hewj8oeHTis/s200/canstock7841113.jpg" width="200" yda="true" /></div><div class="MsoNormal" style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Barn før jul, det hadde vært fint det! Da kan jeg sende ut julekort til alle i hele verden, av oss og barn med nisseluer… Tror jeg skal prøve å drømme om det i natt<span style="font-family: Wingdings; mso-ascii-font-family: Calibri; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-char-type: symbol; mso-hansi-font-family: Calibri; mso-hansi-theme-font: minor-latin; mso-symbol-font-family: Wingdings;"><span style="mso-char-type: symbol; mso-symbol-font-family: Wingdings;">J</span></span></span></div>Trinehttp://www.blogger.com/profile/12522805172835429325noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-6337464074361109223.post-66154705081800241792012-01-22T19:00:00.001+01:002012-01-23T05:12:34.152+01:00Venteapen venter og venter...<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Venteapen ble kjøpt for en god stund siden, og symboliserer veldig mye forskjellig. Den er symbolet på at hentereisen faktisk skal finne sted en gang i framtida. Den er også et symbol på at vi snart skal få bli en familie, på hendelser som har ligget så langt inn i framtida at jeg knapt har turt å håpe på at de en dag vil skje. Men Venteapen sitter der så klar og forventningsfull – og symboliserer mest av alt HÅPET!</span> <br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgwDwgCCXHn3ZfzoGouPHoAZ_fr_eAC__GlV-p3Mkst8wQF5mki9zlcjGpgjLDU6YSptCYmmQOi5oAEx3zYdwtISHCalSf0IbiHIiqZaCUqbJYtPCZQqlDTzGr9Ln6wOAK8DGPgdt4qAAa3/s1600/IMG_7495.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" nfa="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgwDwgCCXHn3ZfzoGouPHoAZ_fr_eAC__GlV-p3Mkst8wQF5mki9zlcjGpgjLDU6YSptCYmmQOi5oAEx3zYdwtISHCalSf0IbiHIiqZaCUqbJYtPCZQqlDTzGr9Ln6wOAK8DGPgdt4qAAa3/s320/IMG_7495.JPG" width="213" /></a></div><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Så når Venteapen sitter smilende på den lille grønne krakken i vårt nyoppussede barnerom i gult og grønt, kan jeg ikke annet enn å føle et forventningsfullt lite gys når jeg kikker bort på den… For det Venteapen venter på, er at hentereisen skal begynne. Da skal jeg, min mann og Venteapen reise sammen til Ungarn for å møte vårt nye familiemedlem. Og både min mann og jeg har lovet å ikke bli sure eller føle oss forbigått om den barnet først knytter seg til er Venteapen. Det er faktisk en del av Venteapens misjon... Vi har ikke gitt den noe annet navn enn Venteapen, og det er jo temmelig kjønnsnøytralt. Håpet er at barnet vårt skal knytte apen til sitt bryst og gi det nye kosedyret både navn, kjønn og muligens også personlighet. Den tryggheten et kosedyr kan gi i møte med mye nytt og ukjent skal ikke undervurderes.</span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Det er en merkelig tid nå. Først var det julen – barnas høytid. Ikke mindre enn tolv av julekortene som ramlet ned i postkassa vår hadde bilder av de nydeligste, morsomste, søteste barn man kan tenke seg, både med og uten nisseluer. Jeg har smilt og sukket og snufset en del over de postkortene, og gledet meg til vi kan sende ut slike selv…. Forresten – et av ”våre” barn sendte et hyggelig kort med bilde av seg selv til sine fjernadoptivforeldre (er det i det hele tatt et ord??) </span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Lille Rajesh fra India, som den første gangen vi fikk bilder av ham var blek og liten og tynn, tydelig underernært og ikke hadde skyggen av smil på leppene. Det har alltid vært gledessmil og litt tårer når vi har mottatt de årlige julebildene fra SOS-barnebyen, og fått se at gutten ”vår” stadig vokser seg sterkere, lykkeligere, har fått farge i kinnene og et lurt smil. Nå er han på vei til å bli en flott og veltrent tenåring, og har fotball som sin store lidenskap, til "pappa"s fornøyelse. Gjennom de syv årene vi har vært faddere for Rajesh har vi fått følge utviklingen hans, om enn ikke på nært hold, og det har vært en glede. </span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Dette er et barn vi har fulgt fra den andre siden av jorden. Vi har fått fire årlige rapporter, samt bilde til jul. Ingen mulighet for toveis kommunikasjon. Allikevel har vi klart å engasjere oss i dette barnet. Vi blir oppriktig glade og stolte når vi får vite at han gjør det godt i matte, i sport og er en morsom og tillitsfull gutt, som gjerne passer på de yngre barna. Vi føler oss som stolte foreldre, enda vi ikke har gjort noe for å bidra til hans utvikling til et flott menneske utover å sende en fast sum penger hver måned. Hvor stolte og engasjerte foreldre vil vi ikke bli når vi får et barn hit til Norge som blir bare vårt, og som vi skal få muligheten til å oppdra! Et barn vi skal være ordentlige foreldre til, et barn som faktisk skal bo sammen med oss og utvikle vårt liv, akkurat som vi skal utvikle barnets liv. Fantastisk!</span><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEimDnO6Bc669d1-NAvFZVasVzGMfQiP0eGohgk5ENiPoXfcneuUFE0010zd7kqQO7EnS9i0WOY1lsKuhKpbnAUD-QlyMeRMyccMV5GsK8Imx2aJBDac_njqzQpHWYM0Sp-CMcWXYstT9aLm/s1600/untitled.bmp" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" nfa="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEimDnO6Bc669d1-NAvFZVasVzGMfQiP0eGohgk5ENiPoXfcneuUFE0010zd7kqQO7EnS9i0WOY1lsKuhKpbnAUD-QlyMeRMyccMV5GsK8Imx2aJBDac_njqzQpHWYM0Sp-CMcWXYstT9aLm/s1600/untitled.bmp" /></a></div></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Ellers har det gått en stund siden sist jeg blogget, av ulike årsaker. Det har skjedd lite på adopsjonsfronten, annet enn at vi har fått "den store hvite konvolutten" fra Inoradopt med mye god og nyttig informasjon. Som en morsom ekstragave lå det oppi en liten pose ungarsk paprikakrydder samt et hefte med ungarske oppskrifter. Såååå søtt og omtenksomt, syntes jeg, og felte (igjen) noen små tårer – emosjonelt gravid som jeg jo faktisk er… </span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Noe annet som er nytt, er at statistikken på ankomne barn til Norge i 2011 har kommet. Det kom ti barn fra Ungarn, og hele syv av dem var gutter. Et lite sjokk! Nå er det jo ikke sånn at vi har noen preferanse i forhold til kjønn, vi er overlykkelige for det vi får. Men det er noe med de bildene som dannes oppe i hodet da… Fra det barnehjemmet vi var tilknyttet i India inntil vi skiftet land, kom det nesten bare små jenter. Jeg har derfor det siste året sett for meg vårt barn som en nusselig liten prinsesse på et par år. Nå skiftet bildet umiddelbart form oppe i hodet etter at jeg leste statistikken – og den som nå tittet fram var en rampegutt på tre fire år… Med glimt i øyet, kunne min mann fortelle fra sitt eget hode. Jada, selvsagt med glimt i øyet, og det vakreste småkrøllete sigøynersvarte hår man kan tenke seg. Akkurat like mye vårt barn </span><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">som den lille indiske prinsessen ville vært! Sukk, det er bra vi kan drømme og fantasere. Uten drømmer tror jeg håpet sakte ville blitt svakere, etter hvert som tiden går. Drømmen og fantasien holder HÅPET i live! Og det trenger vi nå...</span><br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEipM0UQXEcIz1jUt6yWu2bruMXi03NE-ai67i2726LuAz2fDdKjmcHwniTBgMUjOA0fMXFRf8ryPoUK7PJXJaeVL1AsqMYPKFkKSyeoeaZ00EvnhhsYc4QG_hQZlhnbEhkcpoiIi28aa3In/s1600/IMG_7155.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" nfa="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEipM0UQXEcIz1jUt6yWu2bruMXi03NE-ai67i2726LuAz2fDdKjmcHwniTBgMUjOA0fMXFRf8ryPoUK7PJXJaeVL1AsqMYPKFkKSyeoeaZ00EvnhhsYc4QG_hQZlhnbEhkcpoiIi28aa3In/s400/IMG_7155.jpg" width="266" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Fra billedpresentasjonen til Ungarn: Jeg prøver å framstå som en koselig, eventyrlesende mamma - og Venteapen følger spent med:-)</td></tr>
</tbody></table></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">PS: Jeg tror faktisk jeg nå også har svart på den lille cliffhangeren fra forrige blogg:-) Kommer en ordentlig oppfølger til den bloggen senere...</span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div>Trinehttp://www.blogger.com/profile/12522805172835429325noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6337464074361109223.post-42938599218353958872011-11-25T16:46:00.008+01:002012-07-27T06:12:03.344+02:00What’s new?<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhJuBJ9yqLMbIVay0mtl5hUqfKHpy3NtCnfpRyQKiVUGG-Oj7sv7TzBp2u6ByKETfLFN32nNUQDLLcGc3b11M_9VRhhmOqMMQZqejB5sUjewGsaPZ8lzNqAxqMhwIlWb6BmltMN0HRxOKnj/s1600/happy.bmp" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" hda="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhJuBJ9yqLMbIVay0mtl5hUqfKHpy3NtCnfpRyQKiVUGG-Oj7sv7TzBp2u6ByKETfLFN32nNUQDLLcGc3b11M_9VRhhmOqMMQZqejB5sUjewGsaPZ8lzNqAxqMhwIlWb6BmltMN0HRxOKnj/s1600/happy.bmp" /></a></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="color: black;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Nå har vi fått beskjed om at papirene våre er ferdig oversatt og sendes ned til Ungarn i neste uke!! Jippi – vi er i en kø igjen! Eller egentlig er det enda bedre enn som så. Vi er ikke i en kø, men i et system. Vårt nye adopsjonsland Ungarn opererer nemlig ikke med en kø i tradisjonell forstand. Vår søknad vil fra neste uke bli vurdert opp mot alle barn som trenger og er klargjort for adopsjon, på lik linje med andre adoptivsøkere som har papirene sine i dette landet. Barn matches mot foreldre, uavhengig av om man har hatt papirene i landet et år, eller en måned. Man ser på alder, interesser, egenskaper og til og med utseende. Så kobles barn og foreldre sammen, og de heldige får en forespørsel. </span></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><span style="color: black;">Det vil si at fra om et par ukers tid, når våre papirer er i Ungarn, kan alt skje nårsomhelst! Det fantastiske med dette er at siden den store telefonen kan komme anytime, er det ingen vits i å skru følelsene ned på lunken temperatur og forberede seg mentalt på å gå uten å høre noe i mange år framover. Det kan fortsatt være snakk om år, men vi må likevel holde trykket oppe hele tiden for ting kan plutselig skje. For noen høres dette sikker litt slitsomt ut, men jeg kan forsikre at for oss er det mye deiligere å ha en tilværelse med konstant spenning og konstant fokus på barnet som skal komme, i stedet for å ha en lang venteperiode der man vet at ingenting vil skje og følelsene går på lavgir. Derfor har vi nå våget å ta skritt som å kjøpe inn maling til barnerommet (skal male nydelig gult i helga</span><span style="color: black; font-family: Wingdings; mso-ascii-font-family: "Times New Roman"; mso-char-type: symbol; mso-hansi-font-family: "Times New Roman"; mso-symbol-font-family: Wingdings;"><span style="mso-char-type: symbol; mso-symbol-font-family: Wingdings;">J</span></span><span style="color: black;">), begynt letingen etter den perfekte barneseng – i flere alderskategorier – og begynt å kjøpe inn hjelpemidler for å lære språk.</span></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEicNgCCPDMwF1FwGRVLGopaiLlOOiR9aSh4a09dOFZKSZg2jRMXH-JHBwHApYOdeayF1wR3HKDXLQo1msOKsI9jaUlF2JhTtywloLRXiMJbKJPkfi5EEogzuEZYwTcEPOr_6cRldodE2L4Y/s1600/10471727-made-in-hungary.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" hda="true" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEicNgCCPDMwF1FwGRVLGopaiLlOOiR9aSh4a09dOFZKSZg2jRMXH-JHBwHApYOdeayF1wR3HKDXLQo1msOKsI9jaUlF2JhTtywloLRXiMJbKJPkfi5EEogzuEZYwTcEPOr_6cRldodE2L4Y/s200/10471727-made-in-hungary.jpg" width="200" /></a></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="color: black;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;"></span></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="color: black;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">For det er nemlig flere forskjeller når det gjelder India versus Ungarn. Den første er tiden fra vi får tildelt barn fram til hentereisen. I India var vi forberedt på en ny ventetid på i utgangspunktet 5-7 måneder, etter hvert økte dette til over et år, før vi kunne reise av gårde og hente vårt nye familiemedlem. Med andre ord masse tid til å gjøre ting som å male barnerommet. I Ungarn er tiden mellom tildeling og hentereise kun 3-5 uker, og på den tiden rekker man mye mindre. Derfor er det ikke bare morsomt, men også nødvendig å gjøre klart så mye som mulig på forhånd. </span></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="color: black;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Lengden på hentereisen er også forskjellig. Mens henteturen til India bare ville ta ti dager, snakker vi minimum 6 uker i Ungarn! Det har åpnet nye problemstillinger for oss – må vi allerede starte å spare all ferien vår, eller får vi starte permisjonen der nede? Kostnadene ved oppholdet må også legges inn i adopsjonsregnskapet vårt – det er dyrere å bo i mange lange uker enn i en kort tidagersperiode. Og med vårt nye lille familiemedlem må vi jo bo med akseptabel standard – dette er jo tross alt det første stedet vi skal knytte bånd som familie, og da er det grenser for hvor shabby og lite inspirerende omgivelsene kan være.</span></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="color: black;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Enda en stor forskjell er aldersaspektet. I India var laveste alderskategori 0-3 år, i Ungarn er det 0-5, som vi nå er godkjent for. Det vil i utgangspunktet si at det er et større spenn å ta i betraktning i forhold til hvilken alder barnet vårt vil ha. Det mest vanlige i India til nå (dette er i ferd med å forandres med de nye reglene) er å få barn på mellom 1 og 3 år. Fra Ungarn er det vanligst å få barn på mellom 2 og 5 år. Med andre ord: Jeg har kjøpt inn bøker som <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Toddler Adoption</i>, og vi har vært på ventemøte i adopsjonsforeningen med tema adopsjon av eldre barn. Vi ser mer på småbarnssenger og ikke bare sprinkelsenger for babyer, og behovet for barnevogn har muligens falt bort.</span></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><span style="color: black;">Med andre ord mye nytt, men vi er superglade og tar alt på strak arm. Like ivrig som jeg tidligere kastet meg over bøker om India, kaster jeg meg nå over bøker om Ungarn. Og mens jeg før så for meg barnet vårt som en nydelig liten jente med lys brun hud, brune øyne og vakkert svart hår, har jeg nå et nytt bilde på netthinnen. Hvilket? Det skal jeg beskrive i min neste blogg...</span></span></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi-BihT8D2XqinbDdt46EI7t3K-pNiSyyPs-uOB4Zv13-c3ne7T-qFu2RubRnK_cQ98ke4As7mkYAoz_K7TAMP8qik7jDT72t4fPs_WYC2rOc-pMy_Rw6wmJhFkiSvrrKC18U4o3lbuIVJx/s1600/babycrawling.gif" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" hda="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi-BihT8D2XqinbDdt46EI7t3K-pNiSyyPs-uOB4Zv13-c3ne7T-qFu2RubRnK_cQ98ke4As7mkYAoz_K7TAMP8qik7jDT72t4fPs_WYC2rOc-pMy_Rw6wmJhFkiSvrrKC18U4o3lbuIVJx/s1600/babycrawling.gif" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Bye bye Indiababy...</td></tr>
</tbody></table>Trinehttp://www.blogger.com/profile/12522805172835429325noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-6337464074361109223.post-83155546729713479172011-10-30T23:53:00.001+01:002011-10-31T00:03:36.294+01:00Nytt land, ny kø, nye muligheter…<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"></div><br />
<div style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"></div><div class="separator" style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none; clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiIKWxttsVuQuc3fC2YWbRj75vd7Q5fs9uW5ecK1mUuyxzE8jUbyk6xVWQf7asa2Q8gbDO834bncVLaGD7VM2YSpWSuu0nDgjhyKD17DYCl6oTsV6H_EoboqKJ5iBL6ko_N7lagi48TSOXc/s1600/imagesCA4Y1X8Z.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; cssfloat: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200px" ida="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiIKWxttsVuQuc3fC2YWbRj75vd7Q5fs9uW5ecK1mUuyxzE8jUbyk6xVWQf7asa2Q8gbDO834bncVLaGD7VM2YSpWSuu0nDgjhyKD17DYCl6oTsV6H_EoboqKJ5iBL6ko_N7lagi48TSOXc/s200/imagesCA4Y1X8Z.jpg" width="197px" /></a></div><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Da har vi tatt det store skrittet: Bytte av land. Avgjørelsen har ulmet under overflaten en god stund, og i løpet av sommerferien modnet den seg helt fram. I august fikk vi den tilbakemeldingen vi hadde ventet fra Adopsjonsforum om at ventetiden i India vil øke betraktelig, og at forholdene vil være uavklart i dette landet en lang stund. Fra midten av august tok vi de nødvendige kontakter, skiftet adopsjonsforening og sendte de søknader som måtte sendes, og 23.september sto vi med nok et offisielt godkjenningsdokument fra Bufetat i hånden – denne gangen som adoptivsøkere til Ungarn.</span><br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none; margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">De neste ukene ble brukt til å samle inn papirer – gamle og nye. For selvsagt krevde et nytt land helt andre papirer, en annen type billedpresentasjon og fornyelse av alle våre gamle papirer. Jeg ble litt oppgitt først – papirene var jo bare litt over et år gamle. ”Det er jo ikke sånn at vi har blitt født på nytt det siste året. Eller har skilt oss og giftet oss en gang til.” Men mine halvt spøkefulle utbrudd hjalp selvsagt ikke – både vielsesattest og fødselsattest måtte fornyes. Man gjør jo det man må, og etter de siste årene er det lite som virker latterlig lengre… </span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Tre uker etter godkjenningen var uansett alle papirer sendt til oversettelse, og der er vi nå. Snart i et nytt land, og en ny kø. Med betraktelig kortere beregnet ventetid, men vi tar ikke lenger noe for gitt. Allikevel har vi den siste tiden tort å finne fram litt av gleden igjen over å være godkjent, å skulle få adoptere – å tross alt skulle bli foreldre, selv om det fortsatt ligger et stykke inne i framtiden. Det gjør godt å kunne kjenne åpent på disse følelsene igjen. Det siste halve året har jeg brukt tid og krefter på å dysse ned disse gode følelsene, sette dem på sparebluss. Man er nødt til det dersom følelsene skal vare gjennom mange lange år. Ingen kan være nyforelsket konstant. Noe av det som har plaget meg mest ved tanken på 4-5 års ytterligere venting er redselen for at det kan bli vanskelig å finne fram de følelsene igjen. De kan undertrykkes så kraftig ut fra behovet for å leve et tilnærmet normalt liv i ventetiden, at det blir tungt å finne dem når de faktisk trengs. Slik ønsket jeg ikke å ende opp.</span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjDWq-vmuIMU3W4KY6C-SnL5pDCP2tE00Q5UxqNix_8klDVvb7S0kHO87p2S9OPVuTohgINvaxlsslnVHZcWeM6xdUHzQBGjtZuAYUd2eCtlicihVhHjJM7lxE62WD1TCs6djE620N-zJri/s1600/imagesCA4DF3B5.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" ida="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjDWq-vmuIMU3W4KY6C-SnL5pDCP2tE00Q5UxqNix_8klDVvb7S0kHO87p2S9OPVuTohgINvaxlsslnVHZcWeM6xdUHzQBGjtZuAYUd2eCtlicihVhHjJM7lxE62WD1TCs6djE620N-zJri/s1600/imagesCA4DF3B5.jpg" /></a></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Nå har vi i alle fall fått en ny giv i vår prosess. Vi har tatt fram igjen bøkene om barneoppdragelse i adoptivforeldres verden, samt begynt å lese oss opp på litteratur om det å få eldre barn i familien. For å skifte fra India til Ungarn måtte vi godkjennes for et utvidet aldersnivå. Det tok også litt tid, men vi er nå godkjent for å adoptere et barn fra 0-5 år, i motsetning til 0-3 som var Indias aldersgruppe. Dette har selvsagt også medført en grundig tankeprosess. Er vi klare for å ha en 5-åring i huset? Tankeprosessene resulterte i at JA – det er vi! Vi vil elske et barn like mye om vi får en ettåring eller en femåring. Selvsagt vet vi at det er andre utfordringer å takle når man får eldre barn med mer bagasje, men de er vi beredt på å takle.</span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none; margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Så nå er Indiabøkene på hylla skiftet ut med bøker om Ungarn og av ungarske forfattere, og vi har allerede begynt å lære vårt nye land og vår nye kultur å kjenne. En tur til Budapest med nærmeste familie er unnagjort – og ble en opplevelse! Jeg har brukt mye tid på å lese meg opp på og knytte meg til India, og et kort øyeblikk lurte jeg på om jeg orket – virkelig orket – å gå i gang med å knytte bånd med et nytt land. Men det gjør jeg nå med liv og lyst. For denne gangen skal det gå. Vi skal til Ungarn og hente hjem et barn ikke altfor langt inne i framtiden. En fremtid som igjen ser lys ut.</span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none; margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana;">PS: Jeg hadde en runde med meg selv før jeg tok fatt på bloggen igjen. For det første måtte vi selvsagt ta viktige avgjørelser og samle inn drøssevis med papirer, og det tar tid. Men jeg lurte også på hvordan bloggen skulle leve videre - skulle jeg slette alt som hadde med India og barnehjemmet der å gjøre, skrive om historien og innleggene slik at dette ble et glemt kapittel? Jeg kom til at selvsagt skulle jeg ikke det. Bloggen forteller vår adopsjonshistorie slik formålet var, og Indiaeventyret er fortsatt en del av den historien:-)</span></div> <br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhngIcBBt0RfrC0q6qmftnhrmbjMzDccHFuIi8-Ds587JR6EYpD6KPnlczXT0AePDxnqomt9Y8tJVF5E04iz_jJs_q-1rcUKP_EkKnLcgP_7fRZpgkEtQxA3M_XZEKjRvUaY6G46GVNGl-D/s1600/IMG_1883.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="266px" ida="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhngIcBBt0RfrC0q6qmftnhrmbjMzDccHFuIi8-Ds587JR6EYpD6KPnlczXT0AePDxnqomt9Y8tJVF5E04iz_jJs_q-1rcUKP_EkKnLcgP_7fRZpgkEtQxA3M_XZEKjRvUaY6G46GVNGl-D/s400/IMG_1883.JPG" width="400px" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">I Budapest for første gang - men ikke siste:-)</td></tr>
</tbody></table> <br />
<div class="MsoNormal" style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none; margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div>Trinehttp://www.blogger.com/profile/12522805172835429325noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-6337464074361109223.post-14337940912287161822011-09-06T19:12:00.000+02:002011-09-06T19:12:52.985+02:00En stor takk…<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Forrige søndag var en fin kveld. Vi var sammen med ”adopsjonsvennene” våre, noen flotte par som vi har holdt kontakten med siden vi møttes på adopsjonskurset i fjor vår. Det er <em>dere</em> gode mennesker dette innlegget skal handle om. Det er dere som skal takkes.</span><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEip1xTTA4cINOBjSbZUbin3pLqH7h4OZRTQrASgT5qYMPAEYOE0uZPBYIafOSbBLsucgpvtVv1W0vZtshgk3C-uUoGIIE-l1HVi1Xqy0jii0EkKkL3YYiOEufAgBy7VbUzodi0lNV2U0Ll3/s1600/happy_children_playing_0515-1003-2917-0557_SMU.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" nba="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEip1xTTA4cINOBjSbZUbin3pLqH7h4OZRTQrASgT5qYMPAEYOE0uZPBYIafOSbBLsucgpvtVv1W0vZtshgk3C-uUoGIIE-l1HVi1Xqy0jii0EkKkL3YYiOEufAgBy7VbUzodi0lNV2U0Ll3/s1600/happy_children_playing_0515-1003-2917-0557_SMU.jpg" /></a></div><br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Det er antagelig vanskelig for par med barn å forstå hvor godt det er for oss litt voksne barnløse å møte andre par i samme situasjon. Å møte andre som er i eller over den såkalte ”etableringsfasen” – men allikevel ikke har endt opp med den allment etablerte resepten for lykke her i landet: to eller tre barn, hus, stasjonsvogn, hund eller katt, en hverdag fylt av aktiviteter og familielykke og ikke minst den berømmelige tidsklemma. Det er nok vanskelig for travle småbarnsforeldre å forstå eller i det hele tatt tenke over at det ikke er alle som kommer like lett til det de tar som en selvfølge. </span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Ta for eksempel dette med tidsklemma: Barnløse har ikke <em>lov til </em>å snakke om tidsklemma. I alle fall ikke uten å fortjene vantro blikk fra småbarnsforeldre som har fått erfare at tiden ikke lenger er noe de har herredømme over, den er spist opp av behov og krav som følger med rollen som foreldre. Er du forelder har du lov til å klage over tidsklemma, og henting i barnehagen trumfer alt. Samme hvilken grunn jeg måtte ha til å trenge å gå tidlig fra jobb eller flytte et møte til klokken tre eller fire er det umulig – barnehagen kan ikke overgås. Det er jo noe alle vet. Og man kan ikke forvente at småbarnsforeldre som står midt oppi denne tidsklemma og familielykken skal forstå sårheten i det å stå utenfor. Hvor mye ord kan såre. Senest på lørdag ble jeg omtalt som ”dere i etableringsfasen – dere småbarnsforeldre” utelukkende fordi jeg er i den aldersgruppa jeg er i. Det er ikke noe gøy. Uttrykk som etableringsfase og fruktbar alder kan stikke ganske godt i hjertet.</span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Der skrev jeg meg litt bort. Poenget mitt er at det er deilig å være sammen med folk som fullt ut forstår dette. Som kjenner igjen følelsene og maktesløsheten. Det å hele tiden måtte forklare seg. Det er deilig å være sammen med noen som deler den samme drømmen og det samme ønsket som oss, og som skjønner hvor viktig det er. Når noe okkuperer en så stor del av tankene og samtalene våre som adopsjonsprosessen gjør, er det også godt å være i selskap der vi kan prate om dette så mye vi vil, uten at noen synes det blir FOR mye… For det hjertet er fullt av renner munnen som kjent lett over med. Det er fint å kunne snakke med noen som kjenner til adopsjonsprosessen og det internasjonale adopsjonsmarkedet – som vet at TTJLT (Ting Tar Jævli Lang Tid) uten at vi hele tiden trenger å forklare hvorfor. Og som ikke sukker og bærer seg over alle barna i verden som trenger hjelp og hvorfor det ikke går an å bare sende et av de barna til oss asap. Selv om vi skal adoptere fra forskjellige land og tilhører forskjellige adopsjonsforeninger er det veldig mye vi har felles – og dere er de beste samtalepartnere og den beste støtteforeningen som finnes! </span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiycQllDsL3eGytzO80zNpvq4W46RzZfOKZuO4NrgRs4EPgncYJWaqJaJoB2G_VaB5shC4MHDTaU4M27K44YAA5OIOfe_EpqiHC3l6q1WFUix-5JHsW3H1nv1Qus4tkGoewR4Bah2XJGuRa/s1600/positive-friends-md.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="164px" nba="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiycQllDsL3eGytzO80zNpvq4W46RzZfOKZuO4NrgRs4EPgncYJWaqJaJoB2G_VaB5shC4MHDTaU4M27K44YAA5OIOfe_EpqiHC3l6q1WFUix-5JHsW3H1nv1Qus4tkGoewR4Bah2XJGuRa/s200/positive-friends-md.png" width="200px" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Å møte ti-tolv andre par i samme livssituasjon som oss på adopsjonskurset i fjor, var en revolusjon. I vår omgangskrets er det vanskelig å finne <em>et</em> barnløst par til, for ikke å snakke om en hel gjeng. Plutselig var vi ikke de to barnløse, men to av ALLE de barnløse. Ubeskrivelig god følelse! <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>For det er jo ikke slik i alle vennekretser at et barnløst par over noen-og-tredve er en raritet, men i vår verden er det faktisk sånn. Og da er det godt å vite at man ikke er alene. Selve kurset var i seg selv en opplevelse – det anbefales sterkt til alle som vurderer adopsjon! Min vane tro hadde jeg tatt med og funnet fram laptopen på første kursdag. Den kunne jeg raskt legge på rommet. Erfaringsutveksling, gruppearbeid, film og rollespill – selv jeg som ikke er noen fan av sistnevnte klarte å slippe meg litt løs… Sannsynligvis fordi jeg umiddelbart følte meg trygg på dere som var til stede. En følelse av samhørighet og tillit som er vanskelig å beskrive. Fint var det i alle fall. Og mange tankeprosesser ble satt i gang. </span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Da er det godt å ha noen å følge opp disse tankeprosessene med. Noen å be om råd, noen å komme med hjertesukk til og noen å klage til. Derfor dette innlegget. Takk. Dere vet hvem dere er. Nå vet dere også hvor mye dere betyr.</span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjFTI8oRVbiIYNseRgxlRirh1bjFgTHcNd-fflQr-8y-f7bwrO9gqtNvoBRuKQ8FoROxHgMu1hbjEqKCVuzn9yzBuV9k4iaZADiXDwaXREWS308mMt-dH-6MffsS4htgvdDF_nrDVUhQMMx/s1600/4526257430_pre.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="123px" nba="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjFTI8oRVbiIYNseRgxlRirh1bjFgTHcNd-fflQr-8y-f7bwrO9gqtNvoBRuKQ8FoROxHgMu1hbjEqKCVuzn9yzBuV9k4iaZADiXDwaXREWS308mMt-dH-6MffsS4htgvdDF_nrDVUhQMMx/s200/4526257430_pre.jpg" width="200px" /></a></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><strong>Til slutt en rask oppsummering av situasjonen i India:</strong> Det nye systemet vil ta tid å innføre, vi vet ikke sikkert om vår adopsjon skal gjennomføres etter det gamle eller det nye systemet, ingen informasjon er klar før (forhåpentligvis) første oktober, de barna som adopteres bort internasjonalt fra nå av vil være eldre barn og barn med spesielle behov – noe vi Indiasøkere i utgangspunktet ikke er godkjent for i Norge, vi må uansett regne med betraktelig lengre ventetid, og det å legge ut barn med spesielle behov på adopsjonsforeningenes hjemmesider er ikke lenger lov. Mye usikkerhet, forvirring og flere stengte dører for oss. Vi får se om noen nye dører åpner seg…</span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span style="font-family: Verdana;">For som alle kan se på bildet fra forrige søndag: Jeg har ikke tenkt å gi meg så lett!!!</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh14uPjvJbimf5Zsu-WcY4hEEH7H3D9ULJ0zw65gHxJF0qI4b8GTbbTtgRTxAJAGs5poTmSP3I8pEwkAohOJMFlazyGlljT_xSHiaRJ-mu3Aw2QuGu8X9Rfdb9l2lDD__hixn9wnui-qEnX/s1600/bildetrine.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320px" nba="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh14uPjvJbimf5Zsu-WcY4hEEH7H3D9ULJ0zw65gHxJF0qI4b8GTbbTtgRTxAJAGs5poTmSP3I8pEwkAohOJMFlazyGlljT_xSHiaRJ-mu3Aw2QuGu8X9Rfdb9l2lDD__hixn9wnui-qEnX/s320/bildetrine.JPG" width="238px" /></a></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><br />
</div>Trinehttp://www.blogger.com/profile/12522805172835429325noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-6337464074361109223.post-27077378209825007302011-08-11T20:11:00.003+02:002011-08-11T22:58:36.712+02:00Hva vi KAN gjøre - og hva vi VIL gjøre...<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Vi har nå fått skriftlig beskjed fra Adopsjonsforum om det jeg har gått og vært nervøs for hele våren - og som vi forsåvidt fikk muntlig bekreftet i starten av sommeren: ventetiden vår vil bli lengre enn det vi tidligere har fått beskjed om. </span><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiyf4I5KzODATKrZNgHSOvJa2sVbL4iDSIfE1_snmRO05mbd3uYK560DZLEdaBHgoHPp1K5P9S4NGOIyHJRfeufUuplPcmU1-YzRvGruK9qynjmeAaZ4JazWBTSDgeLKKLnIED86BKjftQJ/s1600/imagesCAJHKB7C.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" naa="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiyf4I5KzODATKrZNgHSOvJa2sVbL4iDSIfE1_snmRO05mbd3uYK560DZLEdaBHgoHPp1K5P9S4NGOIyHJRfeufUuplPcmU1-YzRvGruK9qynjmeAaZ4JazWBTSDgeLKKLnIED86BKjftQJ/s1600/imagesCAJHKB7C.jpg" /></a></div><div style="clear: both; text-align: center;"> </div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Et nytt og omfattende system for adopsjon i India har en stund vært underforberedelse, og er nå klart. Et nytt system kan i seg selv være bra. Adopsjonsregleverk og -praksis i India har ikke vært enkelt å forholde seg til, hverken for Adopsjonsforum eller for oss som adoptanter. Allikevel er det slik at når et nytt system skal innføres går masse tid bort som ellers kunne vært brukt på å gjøre det som er formålet - frigjøre barn for adopsjon! </span></div><br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Adopsjonsforum har ikke fått satt seg inn i det nye systemet og hvilke praktiske konsekvenser det vil få for oss som allerede har papirer i India og for framtidige søkere. Det eneste de kan si er at dette vil medføre lengre ventetid.</span><br />
<br />
<div style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;"><span style="font-family: Verdana;">Dette er en situasjon jeg vil kalle <em>nok</em> et tilbakeslag. En liten merkedag som det finnes så mange av i en adopsjonsprosess. Disse kan være positive eller negative - denne er det siste alternativet. For vi er så klare for å få barn nå!! Etter fem år med lengting og håping tenker vel andre at "noen måneder eller år ekstra kan da vel ikke spille SÅ stor rolle fra eller til". Nemlig. Der har vi igjen de menneskene jeg desverre må si at ikke har peiling på hvordan det er å være i en slik prosess. At alle små nedturer og oppturerer i adopsjonsprosessen oppleves fullstendig utenfor proposjoner av dem som er rammet.</span></div><div style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;"><br />
</div><div style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;"><span style="font-family: Verdana;">Så hva gjør man da? Etter eget regnestykke - foretatt ut fra hvilket barnehjem vi står i kø på, hvor langt bak vi står i den køa, og generelle andre dårlige tegn som jeg har fanget opp - skulle vi før disse endringene kanskje kunne hente et barn hjem om 3 år (fra nå). Det regnestykket sprekker forøvrig mer og mer jo lengre tid det går før det kommer en tildeling fra India. I min beregning skulle det komme fire tildelinger i år bare fra vårt barnehjem - nå er vi over halvveis i året, og antall tildelinger i 2011 er fortsatt zero - null...!! </span><span style="font-family: Verdana;">Altså: Når en forberedt ventetid på 2-3 år ved prosessens start, etterhvert ble til 3-4 år og nå ligger an til å bli enda lengre. Hva gjør man da?</span></div><div style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj4lqyPD1WW7fwmy9i0Et7yfyvLNMjHoGqU_cYEA7bVlbuQs6DrTAyH4qjnkmk4dz1x3AO8Lr7rbhFz0MD1j5EypBK59T9Vkh9KIjpW5KgmuQQ_3vhRKZE0nqEx2nmx6JiD_Hmq4m5vTIR4/s1600/imagesCA11BTQH.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320px" naa="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj4lqyPD1WW7fwmy9i0Et7yfyvLNMjHoGqU_cYEA7bVlbuQs6DrTAyH4qjnkmk4dz1x3AO8Lr7rbhFz0MD1j5EypBK59T9Vkh9KIjpW5KgmuQQ_3vhRKZE0nqEx2nmx6JiD_Hmq4m5vTIR4/s320/imagesCA11BTQH.jpg" width="173px" /></a></div><div style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;"><br />
</div><span style="font-family: Verdana;">Veldig mange velmenende mennesker både i omgangskretsen, og blant familie og venner, sier at vi må nyte livet slik vi har det nå. At vi må gjøre alle de tingene vi kan gjøre som barnløst par, men som vil bli satt på vent i uviss tid når barnet er ankommet.</span><br />
<br />
<span style="font-family: Verdana;"><strong>Dette er det vi altså KAN gjøre:</strong></span><br />
<ul><li><span style="font-family: Verdana;">Reise mye. Ta spontane turer til utlandet, på helgeferie i en storby eller hopp-på tur til syden. Frekventere haugevis av museer og annet som barn ikke ville hatt tålmodighet til.</span><span style="font-family: Verdana;"> </span></li>
<li><span style="font-family: Verdana;">Nyte god mat med ingredienser som mange barn ikke tolererer på sitt middagsbord: Lekker sjømat, en god biff, sterkt krydrede gryteretter, sushi... </span></li>
<li><span style="font-family: Verdana;">Lage kompliserte og tidkrevende måltider hjemme, invitere andre barnløse par (hvilke?) på lange middager med mye godt drikke til. Nyte å ikke måtte stå opp klokken fem neste morgen fordi et lite barn vekker oss. </span></li>
<li><span style="font-family: Verdana;">Ha et ryddig hus, der pynteting og stearinlys kan stå i fred uten at små armer veiver de overende.</span></li>
<li><span style="font-family: Verdana;">Gå på kino, i teater, i operaen, på festivaler og konserter. Noe vi forøvrig ser at de fleste småbarnsforeldre rundt oss også finner muligheter til å få gjort, men som visstnok vi barnløse skal være frie til å fråtse i... </span></li>
<li><span style="font-family: Verdana;">Gå lange strabasiøse turer i skog og mark, uten små ben som sinker og som gjør turen til en rusletur like innenfor markagrensa. Eller kanskje ikke bort til grensa engang...</span></li>
<li style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;"><span style="font-family: Verdana;">Være bare oss to sammen, være kjærester, nyte det å være par noen år til. </span></li>
</ul><div style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;"><br />
</div><div class="separator" style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none; clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgJ-J_eNh1Dv4bascPlh8URoAhdo1Po5t4KhM8kLn2hbQ6nEKcnYDZ7tphyAcJdv7rpCESyk13R08Wp7lmnccuGJ2_lPnRzpij-mijWXoPmmetv3AoYJF7Qsz9hyphenhyphen-hnl2hQ5Tm5_E6yVPBx/s1600/couple_of_lovers_kissing_and_holding_hands_0071-0907-2515-0553_SMU.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320px" naa="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgJ-J_eNh1Dv4bascPlh8URoAhdo1Po5t4KhM8kLn2hbQ6nEKcnYDZ7tphyAcJdv7rpCESyk13R08Wp7lmnccuGJ2_lPnRzpij-mijWXoPmmetv3AoYJF7Qsz9hyphenhyphen-hnl2hQ5Tm5_E6yVPBx/s320/couple_of_lovers_kissing_and_holding_hands_0071-0907-2515-0553_SMU.jpg" width="186px" /></a></div><div style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;"><br />
</div><div style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;"><span style="font-family: Verdana;">Selvsagt gjør vi alt dette. Vi har gjort det i mange år nå. Så mange år at det føles som vi gjør disse tingene på overtid, at vi er mer enn klare til å gå videre til et nytt stadium i livet - kanskje et helt nytt liv?</span></div><br />
<div style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;"><span style="font-family: Verdana;"><strong>Dette er det vi så gjerne VIL gjøre:</strong></span></div><ul><li style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;"><span style="font-family: Verdana;">Våkne tidlig av et lite barn som gråter og vil ligge i sengen vår, eller sove dårlig fordi vi hele natten gjennom må ha et sparkende og urolig barn sovende mellom oss i dobbeltsengen (som er uhyrlig bred for to, kjøpt for 10 år siden med tanke på å ha plass til en hel familie i sengen...).</span></li>
<li style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;"><span style="font-family: Verdana;">Ha etablerte rutiner, f.eks. middag alle sammen hjemme rundt spisebordet klokken fem, der alle kan fortelle om sine opplevelser i barnehagen, på skolen og jobben, eller hjemme med minstemann.</span></li>
<li style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;"><span style="font-family: Verdana;">Servere en meny bestående av barnevennlige retter med lite salt og mye grønnsaker. Samt å komme på lure metoder for å få barna til å ville spise sunn mat...</span></li>
<li style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;"><span style="font-family: Verdana;">Norgesferie for at barna skal få tilbringe tid sammen med besteforeldre på ulike kanter av landet, og kanskje en uke i Danmark med Legoland som sommerens høydepunkt.</span></li>
<li style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;"><span style="font-family: Verdana;">Kjøpe en fornuftig og sikker familiebil med plass til vogn og annen bagasje som er påkrevd når man biler med små barn.</span></li>
<li style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;"><span style="font-family: Verdana;">Ha et levende hus fylt av latter og lyder, med leker strødd utover gulvet og utallige tegne- og maleprosjekter på gang utover kjøkkenbordet.</span></li>
<li><span style="font-family: Verdana;">Invitere på lunsj eller tidlig middag fordi ikke bare våre venners barn, men også VÅRE barn må legge seg tidlig.</span></li>
<li style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;"><span style="font-family: Verdana;">Generelt kunne delta i samtaler om hvilke bilseter for barn som er de sikreste, om barnehagetilvenning, om hvordan man skal få barn til å slutte med uvaner, til å spise mat, til å trives på skolen... Kort sagt samtaler som ofte preger sammenkomster med venner, og der vi som barnløse ikke har noe å bidra med.</span></li>
<li style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;"><span style="font-family: Verdana;">Og mest av alt vil vi gjerne: Ha en liten kropp å holde inntil oss, holde i hånda, ha på fanget, klemme på, leke med, krangle med, trøste, tilbringe så mye tid som overhodet mulig med - med andre ord vil vi gjerne være foreldre. For vi er klare for det nå!</span></li>
</ul><br />
<div class="separator" style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none; clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhrXNv9fphN3WPdNmGyiLKnQtKZl46UTAFDNr6KvuvnbJl_o6fk6pmUNQz5vNt2gLQ50WWEwXBwg4SVady8srx9YBbyYiqLm4FR7GdZTYiPqGf_Lxyx_4A_bzI6gBxg3WUIXk3YcF0OHJ3M/s1600/family-silhouette-clip-art.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="315px" naa="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhrXNv9fphN3WPdNmGyiLKnQtKZl46UTAFDNr6KvuvnbJl_o6fk6pmUNQz5vNt2gLQ50WWEwXBwg4SVady8srx9YBbyYiqLm4FR7GdZTYiPqGf_Lxyx_4A_bzI6gBxg3WUIXk3YcF0OHJ3M/s320/family-silhouette-clip-art.jpg" width="320px" /></a></div><div style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none; text-align: left;"><br />
</div>Trinehttp://www.blogger.com/profile/12522805172835429325noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-6337464074361109223.post-90926453386770040062011-06-26T16:26:00.002+02:002011-06-26T16:31:53.084+02:00Videoer om adopsjon<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Adopsjonsforum har lagt ut videoer på YouTube om adopsjonsprosessen og andre aktuelle ting for de som er interessert i adopsjon. <span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Disse videoene er søte og nyttige - for dem som har kommet kortere i prosessen enn oss kan det være nye ting å plukke opp i de to siste videoene, og for alle andre kan det være morsomt å se de to første videoene.</span></span><br />
<br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Denne videoen er en reklamefilm for Adopsjonsforum og inneholder mange nydelige barn. Kunne gjerne adoptert hvert eneste ett av dem... Enjoy!</span><br />
<br />
<a href="http://youtu.be/8xOCaXZzgWo"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Alle barn trenger foreldre</span></a><br />
<br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Her er en veldig fin video om det å være adopsjonsfamilie: </span><br />
<br />
<a href="http://youtu.be/xn4KGZjAhB8"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Adopsjon - å bli en familie</span></a><br />
<br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Denne er fra Barne- ungdoms- og familie-etaten (BUF-etat) og beskriver adopsjonsprosessen (det som sies om ventetider er fullstendig utdatert....):</span><br />
<br />
<a href="http://youtu.be/3As_GlCpClA"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Adopsjonsprosessen</span></a><br />
<br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Siste video - om Adopsjonsforum, som er den største av de godkjente adopsjonsforeningene i Norge. Den sier litt om hva adopsjonsforeningene kan bistå med i prosessen:</span><br />
<br />
<a href="http://youtu.be/hCrwrEFFRcc"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Hva er Adopsjonsforum?</span></a><br />
<br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Ellers: Vi venter og venter... Jobber i hagen, planlegger ferier, lager god mat og går turer. Kort sagt: Vi gjør alle ventetingene!!</span><br />
<br />
<span style="font-family: Verdana;">Og selvsagt leser jeg fortsatt bøker om adopsjon og India, og vi ser filmer fra India. I kveld blir det kanskje denne??</span><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEigCf5-rNDRqZM0hy7lxvDcm79bh-VME1e4HnryBxwTKSyFQRNOUjmuxXl5fO5PPIceq9W-_pN8S3W6nJ9AkEcbcXimbXKINmlVd0O4_-Jei3IhI96NJddvObjPolUzwe6R3J8rmmwSTbi0/s1600/baloomowgli4.gif" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="129px" i$="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEigCf5-rNDRqZM0hy7lxvDcm79bh-VME1e4HnryBxwTKSyFQRNOUjmuxXl5fO5PPIceq9W-_pN8S3W6nJ9AkEcbcXimbXKINmlVd0O4_-Jei3IhI96NJddvObjPolUzwe6R3J8rmmwSTbi0/s200/baloomowgli4.gif" width="200px" /></a></div>Trinehttp://www.blogger.com/profile/12522805172835429325noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-6337464074361109223.post-39837337930020693832011-06-07T00:31:00.002+02:002011-06-26T16:34:33.532+02:00Bursdagsblues…<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">For et par uker siden fylte jeg år – og så ikke noen grunn til å feire. For min del kunne dagen gjerne blitt forbigått i stillhet. Det skjedde ikke helt, og det er jo morsomt å få oppmerksomhet i form av kake, sang og gaver. Allikevel klarte jeg ikke å føle den store gleden ved å bli et år eldre. For bursdagen min kom på slutten av en monsterbølge av motløshet og tvil. Toppet av en 17.mai der festkledde glade barn var overalt, og mine barneønsker tok helt av. Alt jeg klarte å tenke var: 35 år og fortsatt barnløs!!! Hvem vil vel feire det?</span> <br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Jeg vet at vi fortsatt har mange år på oss før vi er for gamle til å adoptere. Og jeg vet at vi nå faktisk står i en kø, og at ting skjer - om enn i sakte tempo. Jeg vet også at det er mange som er eldre enn oss, har ventet mye lengre enn oss, og som virkelig har aldersspøkelset hengende over seg. Men allikevel: Bursdagsbluesen innfant seg. Med sine innsmigrende saksofontoner lokket den meg til å tenke bakover i stedet for framover. Og mine uregjerlige tanker fulgte lojalt opp.</span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjFvxrcQ_mUAhpJjBcrr6BjsMUMs6ucVl5-Pqf4QFbSbGxTKu7TJppirim9v42f9fjphC5ySf8ZIAH1o9CEPNHz8Cpk2SCN7yKFNrMXLQWveQZuE2xI3Ry_i-q9Dq0RWlOG7czKgEjQideO/s1600/cat-sax.gif" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200px" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjFvxrcQ_mUAhpJjBcrr6BjsMUMs6ucVl5-Pqf4QFbSbGxTKu7TJppirim9v42f9fjphC5ySf8ZIAH1o9CEPNHz8Cpk2SCN7yKFNrMXLQWveQZuE2xI3Ry_i-q9Dq0RWlOG7czKgEjQideO/s200/cat-sax.gif" t8="true" width="171px" /></a></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><strong>For fem år siden:</strong> Jeg er 30 år, og har vært gift i litt over ett år. Min mann og jeg står på verandaen i den gamle leiligheten vår en sen kveld og snakker sammen, mens vi nyter kveldsluften. Vi har akkurat hatt besøk av venner med barn, og gravide venner. Noe har modnet hos oss begge. Vi har alltid vært klar over at vi en gang kom til å ønske oss barn, og at vi vil bli foreldre sammen. Hittil har det ikke hatt noen hast. Det har det fortsatt ikke – vi er relativt unge, og statistisk sett i stand til å få barn i mange år enda. Men den drømmen som hittil har vært lagret i skuffen merket ”en gang i framtiden” har nå satt skuffen på gløtt. Sammen diskuterer vi dette, og finner ut at begge ønsker å flytte drømmen om barn over i ”nå er vi klare for det”-skuffen. Avtaler blir inngått. Dype blikk utveksles. Frydefulle og litt skrekkslagne fnis lyder ut i høstnatten. Kyss og klemmer forsegler det hele, og vi går glade og spente inn fra verandaen. Nå er tiden kommet, vi skal ha barn. En ny fase i vårt mangeårige samliv er innledet, og det fyller oss med håp og nye drømmer.</span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhfIXGjreecrcvP7AFSPICztVoDnAst2AAfoYQj0zA-zjsbs2bTCYHUByoJdVbnIG8s78gtcA1v2O4AHp6gX5ost1-srbfyFikiYcgg6oiWkhmGfSIssl8mbzqjUwtbBDno66En3XXxYhsF/s1600/as5745tn.gif" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhfIXGjreecrcvP7AFSPICztVoDnAst2AAfoYQj0zA-zjsbs2bTCYHUByoJdVbnIG8s78gtcA1v2O4AHp6gX5ost1-srbfyFikiYcgg6oiWkhmGfSIssl8mbzqjUwtbBDno66En3XXxYhsF/s1600/as5745tn.gif" t8="true" /></a></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><strong>I årene som følger:</strong> Leiligheten byttes inn i et rekkehus med flere soverom og barnevennlige omgivelser. Skuffer og skap blir stående ledig i påvente av babytøy og babysaker. Vi planlegger hva som skal bli barnerom og hva som kan forbli kontor inntil neste barn er på trappene. Setninger som: ”Håper denne bilen holder til vi får barn – den neste vi kjøper må jo bli en stasjonsvogn vet du” blir en del av dagligtalen. Barnehager og barneskoler i nærheten sniker seg inn i bevisstheten – hvilke er bra og hvor hører våre framtidige barn til? Diskusjoner om navn, etternavn, tilhørighet og familie. Alt som kan fylle ventetiden er på plass. Ventetiden blir bare så mye lengre enn vi trodde…</span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><strong>I dag – fem år senere:</strong> Ting ble ikke som vi planla. Vi har fortsatt ikke barn, og er i alle fall ikke i gang med barn nummer to. Kunnskapen om hva som må til for at vi skal kunne bli foreldre har også endret seg. Det var ikke så enkelt som vi trodde og håpet. Samtlige i vennekretsen har nå både et, to og tre barn. Omverdenen har etter hvert fått kjennskap til vårt ønske om barn, og at storken ikke vil komme på besøk. Adopsjonsprosessen er godt i gang, og vi har vært gjennom ting vi ikke i vår villeste fantasi kunne forestilt oss den kvelden på verandaen for fem år siden. Legebesøk. Vurderingsprosesser. Søknad om adopsjon. Mange besøk fra barnevernet. Nye vurderingsprosesser. Angstfulle måneder i påvente av godkjentstempel. Nå er det ikke bare vår drøm om å bli foreldre som gjelder, men også de sakkyndiges vurdering av om vi kvalifiserer til å bli det. Lettelse over et lite brev med et kortfattet svar. Søknads- og skjemahelvete. En ny tilknytning til et land, en region og et barnehjem som for fem år siden ikke betydde noe spesielt for oss. Ventetid. Ventetid. Ventetid. </span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Flere andre blogginnlegg har omhandlet de såre følelsene i disse årene. De har ikke vært konstante. Såre følelser har det med å bli erstattet av håp – innimellom. Noen ganger vinner håpet over sårheten helt av seg selv, andre ganger må det hjelp til. Derfor har jeg nå bestemt meg for å kaste all min tyngde inn på håpets side. Bursdagsbluesen skal nedkjempes, og håpet skal igjen få prege hverdagen. Bøkene som de siste par månedene har støvet ned på hylla, skal tas fram. Sidene med tips til innredning av barnerom skal åpnes fra sin forlatte plass nederst på favoritter-lista på PC-en. Drømmene skal finnes igjen langt bak i hodet og hjertet, og jeg skal tørre å tenke framover. Kampen om dagene skal vinnes av meg og håpet i fellesskap. Sommeren skal bli god.</span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Nå er jeg tilbake.</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjjhIA26gOVRY3yizVVZ7jaR3XpL3qG9oOHK_0VikWR5386zjk63SVI4yYQyw1IQ-QTMi61D9RQb1BO4I58cgd0VBt1GWSmhxgtGVQgPjpE7OXq04SufW3dXH1qqjklT5bIQj2gC8nLxF4p/s1600/bangel1.gif" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjjhIA26gOVRY3yizVVZ7jaR3XpL3qG9oOHK_0VikWR5386zjk63SVI4yYQyw1IQ-QTMi61D9RQb1BO4I58cgd0VBt1GWSmhxgtGVQgPjpE7OXq04SufW3dXH1qqjklT5bIQj2gC8nLxF4p/s1600/bangel1.gif" t8="true" /></a></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"></div>Trinehttp://www.blogger.com/profile/12522805172835429325noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6337464074361109223.post-45162002952963571062011-05-14T00:32:00.002+02:002011-06-26T16:33:54.988+02:00Når tvilen kommer snikende…<span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Flere ganger i løpet av en adopsjonsprosess blir man overmannet av tvil. De siste ukene har vært en sånn tvilsperiode, og det har vært vanskelig å blogge underveis i denne. Men for å dele og bevare for ettertiden hvordan det ser ut inni hodet mitt nå, skal jeg prøve meg på et innlegg om alle mine tvilstanker.</span><br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><br />
</span><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">La meg bare slå fast aller først: Tvilen dreier seg overhodet ikke på noe punkt om hvorvidt denne prosessen er noe vi ønsker å gjennomføre!! Prosjekt ”få barn” er ikke gjenstand for tvil, anger eller vakling. I løpet av prosessen har vi ikke vært, og kommer ikke til å bli, i tvil om at dette er det riktige for oss. Målet er fortsatt klart: Vi vil adoptere barn, koste hva det koste vil!</span><br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><br />
</span></span><br />
<div class="separator" style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none; clear: both; text-align: center;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;"></span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiEMCRWKMT3U5ShoAsHNxYVoa8uutYBb935SWfbetiXGNKpNArRmAVnIxAVfStHFlS4zplVQW_2DvtBaOFw200IokvU-oKDfteWAl2aH_z7CB7QUkcbU4kkQ6d4q2c1WqihS7l9eb3Ev4RF/s1600/33484-clipart-of-a-baby-girl-in-a-bonnet-wearing-a-pink-bow-and-diaper-sucking-on-a-pacifier-and-playing-with-toys-in-a-nursery-by-maria-bell.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><img border="0" height="200px" j8="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiEMCRWKMT3U5ShoAsHNxYVoa8uutYBb935SWfbetiXGNKpNArRmAVnIxAVfStHFlS4zplVQW_2DvtBaOFw200IokvU-oKDfteWAl2aH_z7CB7QUkcbU4kkQ6d4q2c1WqihS7l9eb3Ev4RF/s200/33484-clipart-of-a-baby-girl-in-a-bonnet-wearing-a-pink-bow-and-diaper-sucking-on-a-pacifier-and-playing-with-toys-in-a-nursery-by-maria-bell.jpg" width="157px" /></span></a></div><div style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;"><br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Tvilen dreier seg om alle mulige andre ting. De siste ukene om hvorvidt vi har lagt opp prosessen slik at vi raskest mulig, med minst mulig vond ventetid og pinefulle kvaler, kan få barnet vårt hit til Norge og bli en familie på ordentlig. Ikke lenger en familie på vent, slik vi er nå. Og som vi formodentlig vil bli værende en god stund lenger enn det vi i utgangspunktet var forberedt på. For ifølge opplysninger som sakte siger inn til oss, blir vår ventetid stadig lengre. Ingen vits i å skvette høyt når telefonen ringer i år. Heller ikke neste år. Forhåpentligvis året etter det - hvis ikke ventetiden utvider seg ytterligere. Og så har vi den obligatoriske venteperioden på 6 til 12 måneder etter tildeling før vi kan reise til India og hente barnet hit. Det vil si tre år til med venteklump i magen. En klump som kjennes tyngre og tyngre etter hvert som det internasjonale adopsjonsmarkedet synker lenger og lenger ned i sirupen.</span></div><span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><br />
</span><br />
<div class="MsoBodyText" style="margin: 0cm 0cm 6pt;"><div style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">For det er ikke bare India som sliter. I Etiopia er det nye regler på gang og fullstendig uvisst hva som skjer - det eneste som er sikkert er at ventetiden framover blir betydelig lengre enn tidligere. De eneste landene Adopsjonsforum i skrivende stund har rom for nye søkere til er Kina og Colombia. Begge disse landene har en ventetid som nå strekker seg forbi fem år, og som er spådd å komme opp i seks-syv år før det kanskje snur… Ingenting bedre å bytte til med andre ord! Vi får også råd fra Adopsjonsforum som sier at det beste slik de ser det er å bli stående i den køen vi står i på det barnehjemmet vi har blitt tilknyttet. At ventetiden <em>blir</em> lenger enn vi var forespeilet, men at vi allikevel er heldige sammenlignet med om vi skulle ha valgt et annet land, eller havnet ved et annet barnehjem i India.</span></div></div><div class="MsoBodyText" style="margin: 0cm 0cm 6pt;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi4TGmHnqn1VgWXYaJa18GR_aavrFvJlc1tLhX8uMbp6tpcEU-PJQXv715eolOlNPWdM9dYMafaj5HoX1W4XvooCsArjstc1dCxPWaPM3N6vTBUFjQMaaUFDSE_hugS3Z38wAEaKRyOCD-S/s1600/37903-clip-art-graphic-of-a-pink-guy-character-wondering-by-jester-arts.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><img border="0" height="200px" j8="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi4TGmHnqn1VgWXYaJa18GR_aavrFvJlc1tLhX8uMbp6tpcEU-PJQXv715eolOlNPWdM9dYMafaj5HoX1W4XvooCsArjstc1dCxPWaPM3N6vTBUFjQMaaUFDSE_hugS3Z38wAEaKRyOCD-S/s200/37903-clip-art-graphic-of-a-pink-guy-character-wondering-by-jester-arts.jpg" width="200px" /></span></a></div><div style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Allikevel nager tvilen. Er det noe vi burde gjort som kunne forhindret dette? Burde vi valgt land før vi valgte adopsjonsforening, og kikket mer nøye på ventetidene hos de andre organisasjonene? Bør vi nå skifte land – eller adopsjonsforening? Hva da med den tiden vi allerede har ventet – i forhold til å skulle starte helt på nytt? Og hvor mye ekstra byråkrati krever dette? Hvorfor skal alle plutselig adoptere fra Ungarn - hvorfor tenkte ikke vi på det? Ville det gått raskere? Ulike varianter av disse og flere spørsmål har surret rundt i hodet mitt den siste måneden. Og dette er tross alt spørsmål vi kan konkludere på, og delvis også gjøre noe med.</span></div><div style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;"><br />
</div><div style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Da er det verre med de umulige tvilsspørsmålene. De som ikke kan løses med mindre vi finner knappen eller bryteren som skrur tida tilbake. Et godt stykke tilbake... Spørsmål som: Burde vi ha begynt før? Hvorfor startet vi ikke prosessen tidligere? Hvis vi hadde startet adopsjonsprosessen med en gang vi bestemte oss for å få barn – hvor mange barn kunne vi ha rukket å adoptere nå da? Hvorfor bestemte vi oss ikke for å få barn før? Hva er galt med å få barn midt i tyveårene? Hva tenkte vi på dengang?</span></div><div style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;"><br />
</div><div style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Og så kommer selvsagt framtidsspørsmålene: Hvis den ventetiden vi har nå holder seg, hvor gamle er vi da når vi får barn? Hva om ventetiden blir enda lengre enn det nå ser ut til? Vil vi rekke å adoptere flere barn senere dersom vi skulle ønske det? Hvor gamle vil vi da være når ungene starter på skolen – eller konfirmeres???</span></div><div style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;"><br />
</div><div style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Som sagt, det er en grunn til at jeg ikke har blogget på en stund. Dette er tross alt en ryddig versjon av tankene mine – innimellom er det ikke mulig å få dem på papir i det hele tatt… Knapt nok å få dem til å holde seg inni hodet mitt. Innimellom virker det som om tankene og tvilen springer ut av hodet og setter seg i grenene på buskene utenfor, der de sitter og ler av meg som virrer rundt i huset med hodet mitt så proppende fullt at det renner over. Kanskje formerer de seg ute i buskene… Tankene er mye flinkere til å formere seg enn vi er, det er i alle fall sikkert!</span></div><div style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;"><br />
</div><div style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Huff - tvil er ikke enkelt. Jeg skulle ønske det fantes en troverdig autoritet som kunne si til meg: "Ta det med ro. Nå uroer du deg for mye igjen. Alt vil gå bra og dere har SELVFØLGELIG gjort alt riktig! Gjennom hele prosessen. Slutt å tvile på det!" </span></div><div style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;"><br />
</div><div style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Kan troverdige autoriteter vennligst stille seg i kø der borte i hjørnet bak den rosa elefanten?</span></div></div><div class="MsoBodyText" style="margin: 0cm 0cm 6pt;"><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhuOa8twzS9tStCJAOeXefjLZUm2Zhyphenhyphenu0BTPGuyVz3DeJ14DrfO0F1BPyqMp0LmQimgdMOvVOxW24HLqbybLplBwsqqn3Srg7b6NhrVAtJwN2xuThekNecg5yXr7Iknc4FlIEuAeCJMN6od/s1600/imagesCA5QU2DD.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><img border="0" closure_uid_b159x4="128" j8="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhuOa8twzS9tStCJAOeXefjLZUm2Zhyphenhyphenu0BTPGuyVz3DeJ14DrfO0F1BPyqMp0LmQimgdMOvVOxW24HLqbybLplBwsqqn3Srg7b6NhrVAtJwN2xuThekNecg5yXr7Iknc4FlIEuAeCJMN6od/s1600/imagesCA5QU2DD.jpg" /></span></a></div></div>Trinehttp://www.blogger.com/profile/12522805172835429325noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-6337464074361109223.post-15302449573749629652011-04-15T14:46:00.001+02:002011-06-26T16:32:41.591+02:00En søt historie...<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">For noen uker siden lagde NRK-Super en reportasje i programmet Megafon om adopsjon. Programmet er rettet mot barn, men gir mye også til voksne seere. Denne reportasjen handler om Martine på 9 år som selv er adoptert fra Polen, men som fram til nå har vært enebarn. Nå skal hun få en søster fra India, og gleder seg stort til dette. Martine har fortellerstemmen i hele reportasjen, og det er fantastisk å høre adopsjonssituasjonen beskrevet med et barns ord! Vi følger Martines forberedelser til å ta imot den nye søsteren, hentereisen til India og den første tiden hjemme i Norge med søsteren Isabella. Isabellas første møte med Norge, med snø og akebrett, hennes gledesstrålende "I am in Norway" - kort sagt: hele reportasjen er så rørende at tåreperser som meg bør fylle opp kleenex-lageret grundig før man setter på opptaket...</span><br />
<br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Og popcornet i pølsa (for de av oss som ikke liker rosiner...) er de få minuttene som vises fra Isabellas barnehjem i India. Gule vegger med fargerike tegninger, inngangsparti med søyler - det hele virket så kjent på meg at jeg måtte forhøre med med Adopsjonsforum. Og de kunne bekrefte at barnehjemmet det filmes fra i reportasjen er det barnehjemmet vår søknad ligger ved. Vårt barnehjem! Etter et lite gledeshyl så jeg akkurat disse korte minuttene enda en gang - og enda en gang -og enda en gang... Nok et stort lite øyeblikk i ventetiden. For dette barnehjemmet ser sannelig ikke verst ut i forhold til mye annet jeg har sett!!</span><br />
<br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Her er reportasjen på nett-TV, nyt den og kos dere:</span><br />
<br />
<a href="http://nrksuper.no/super/megafon/en-ny-sster/"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">En ny søster</span></a><br />
<br />
<br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;"></span> <br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhD9Iz7arnuzyG2uPYNrfKQYWs41mUWe6QTDmZikvbidPzivdnZ8YYPP41Oo9DCWG7ha1wy-BmHdFOAr-uVGhnZZvw5YljTVshduiucReFF7k1E7pounmBX2CGBmFBWxpSJx1wVN58OcAYM/s1600/Martine-og-Isabella-NETT.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><img border="0" height="156px" r6="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhD9Iz7arnuzyG2uPYNrfKQYWs41mUWe6QTDmZikvbidPzivdnZ8YYPP41Oo9DCWG7ha1wy-BmHdFOAr-uVGhnZZvw5YljTVshduiucReFF7k1E7pounmBX2CGBmFBWxpSJx1wVN58OcAYM/s320/Martine-og-Isabella-NETT.jpg" width="320px" /></span></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Isabella og Martine</span></td></tr>
</tbody></table>Trinehttp://www.blogger.com/profile/12522805172835429325noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6337464074361109223.post-4686108206431130882011-04-08T02:33:00.002+02:002011-04-15T14:10:21.733+02:00The decision is: INDIA<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Da vi gikk inn i adopsjonsprosessen hadde vi ingen forutsetninger for å si hvilket land vi ønsket å adoptere fra. Noen adoptivsøkere har preferanser helt fra starten av prosessen – de har bodd i et land som barn, vært på en ferie som gjorde sterkt inntrykk, eller har slektninger fra et annet land – og så ønsker de å adoptere et barn fra dette landet. Noen ganger lar det seg gjøre, andre ganger ikke. Vi hadde ingen slike preferanser. Som jeg har sagt tidligere, det betyr ingenting for oss om barnet vårt ser latinamerikansk, afrikansk, asiatisk eller for den saks skyld europeisk ut. Så naturlig nok har mange spurt oss: Hvorfor akkurat India? Det skal jeg prøve å gi et svar på her.</span> <br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgPOGYHITx9LhQOZAz_TWVz6fZ470btGxFhkN3ZXyFMrux0OCx31JtBvjh3Hsos3zHABD-1H7i5lu6pHE04RTCiVWTEGObN52VdhPGDXp9L7gzUKpMG981KhV1ygGle5thVsV3qTheovpJk/s1600/imagesCAKKPARH.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="198" r6="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgPOGYHITx9LhQOZAz_TWVz6fZ470btGxFhkN3ZXyFMrux0OCx31JtBvjh3Hsos3zHABD-1H7i5lu6pHE04RTCiVWTEGObN52VdhPGDXp9L7gzUKpMG981KhV1ygGle5thVsV3qTheovpJk/s200/imagesCAKKPARH.jpg" width="200" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Vi valgte adopsjonsforening før vi valgte land. Adopsjonsforum var den største foreningen, de hadde flest land i sin ”portefølje” og vi fikk anbefalt dem fra et par bekjente som vi stolte på. Derfor meldte vi oss inn, og ba om et første møte. Når vi troppet opp på Adopsjonsforums kontorer en kald novemberdag, ble vi møtt med smil fra en hyggelig dame med god tid til oss, deilig kaffe og pepperkaker, og kunnskapen om at vi ble nødt til å velge land mye tidligere i prosessen enn vi hadde trodd. På forhånd hadde vi gått gjennom listen med samarbeidsland, gjort oss noen notater og spørsmål, men følte oss relativt blanke i forhold til alle valgmulighetene vi trodde vi hadde. Den illusjonen ble raskt plukket vekk. Damen gikk gjennom de 15-20 landene som Adopsjonsforum samarbeider med, og vi sto til slutt igjen med fire. Flere av de andre landene hadde ikke kapasitet til å ta inn nye søkere, og noen av landene kvalifiserte vi oss ikke til. Manglende spanskkunnskaper og min tilknytning til Humanetisk forbund i stedet for til en religion, var blant årsakene til at noen land ble uaktuelle.</span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">De fire landene vi var kvalifiserte til å søke på, og som hadde nok kapasitet til å ta inn flere søkere, var Kina, Colombia, Etiopia og India. De to førstnevnte betydde 4-5 års ventetid etter godkjenning. Siden vi ikke følte noen særskilt tilknytning til noen av landene, syntes vi ikke det var noen grunn til å velge et av dem med lengst ventetid. Både Etiopia og India hadde på det tidspunktet en ventetid på pluss/minus to år. Valget mellom disse landene var hipp som happ, vi kunne omtrent ha hengt kartet på veggen og kastet en pil, og valgt det landet som lå nærmest pilens landingspunkt. Det var ikke det vi gjorde, men resultatet ble nærmest like tilfeldig. </span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Kanskje var det fordi vi tidligere har vært i Asia, og er fascinert av verdensdelen. Kanskje var det fordi jeg nettopp hadde skrevet en skoleoppgave om India. Kanskje følte vi at dette er et land vi virkelig kan tenke oss å reise mer i, for eksempel på tilbakereise når barnet er større. Eller kanskje var det bare ren tilfeldighet. Vi har i alle fall aldri angret på valget, og gleder oss mer og mer til å sette kursen mot destinasjon India.</span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Hva visste vi om India da vi tok valget? Ikke mer enn folk flest vil jeg tro. Vi <em>visste</em> at det var et stort land, én milliard innbyggere, verdens største demokrati. Vi <em>syntes</em> India var et spennende land, med en vakker kultur og et inntagende folk. Det var omtrent det. Derfor var det første jeg begynte med etter godkjenningen – det vil si parallelt med innsamlingen av alle de millioner av papirer som skulle ligge i søknadsbunken vår – å bygge opp min egen faktabase om landet vi nå skulle knyttes til for resten av livet. </span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Jeg leser meg opp på historie, kultur og skikker. Leser gode reisebeskrivelser av India. Leser skjønnlitteratur av indiske forfattere i norsk eller engelsk oversettelse, som tegner et godt bilde av indisk hverdagsliv. Skjønnlitteraturen gir meg lyst til å vite mer, og får meg til å stupe inn i historieboken igjen, studere historisk atlas eller gå berserk på internett. Sammen med min mann har jeg begynt å se filmer om og fra India – med <em>Slumdog Millionaire</em> som foreløpig favoritt. Muligens er en Bollywoodfilm det neste som dukker opp i dvd-spilleren en fredag eller lørdag? Hvis jeg finner på en lur manøver for å få smuglet den inn i huset, skal man ikke se bort fra det...</span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjA8_eRnpddwuXZkETz_izMwYQyw1pMauL2FSC-AezTHBNR8oKS1bszWDnZa_E3sw4KnNU06gKojgULgHScxb7yqBp2jW1pRS6gVXlKl0ktuRhgp03lWgI2p2Uct7DyQ-nbT1fhFG3heuSN/s1600/R9925.png" imageanchor="1" style="clear: right; cssfloat: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="320" r6="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjA8_eRnpddwuXZkETz_izMwYQyw1pMauL2FSC-AezTHBNR8oKS1bszWDnZa_E3sw4KnNU06gKojgULgHScxb7yqBp2jW1pRS6gVXlKl0ktuRhgp03lWgI2p2Uct7DyQ-nbT1fhFG3heuSN/s320/R9925.png" width="215" /></a></div><div class="MsoNormal" style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none; margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Av de litt mer sære anskaffelsene jeg har gjort er en minilommeparlør som gir deg de viktigste ordene på de 20 mest brukte indiske språkene. Cirka ti bittesmå sider av denne handler om det språket som er vanligst i vår delstat... Jeg "kom til meg selv igjen" før miniparløren ble etterfulgt av et veikart over India – som min mann senere sa det : "Hva vi enn skal gjøre i India på hentereisen, så skal vi IKKE kjøre bil…!" Så jeg regner med at det aller særeste innkjøpet utledet av denne hysteriske India-interessen, enn så lenge, må være min nydelige indisk-utseende Collectors Edition Barbie! Her skylder jeg imidlertid også på svangerskapshormonene jeg er overbevist om at jeg har…</span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Så hva tenker jeg nå når jeg tenker India? Jeg tenker: mye farger, sterke krydrede spennende lukter, biler og hus med søt håndmalt reklame, mylder og liv i gatene, vakre klær, kroppsmaling av henna og et nydelig smilende folk. Men jeg tenker samtidig: fattigdom, uteliggere, kastevesen på landsbygda, sosiale forskjeller, villhunder, støvete veier, millionbyer, kriminalitet og stakkars underernærte barn som pusser sko eller tigger for å overleve.</span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Jeg tenker også at det blir mye tid til å lære mer. Så mens indiabøkene krangler om plassen på hylla med bøkene om adopsjon og tilknytning, hender det jeg heller tar meg en tur ut i nabolaget. Et nabolag med mange innvandrere fra både India, Pakistan og andre asiatiske land. Jeg snur meg etter alle barn som ser indiske ut, og sukker og smelter over de bedårende små. Det er også en fin måte å tilbringe ventetiden på<span style="font-family: Wingdings; mso-ascii-font-family: "Times New Roman"; mso-char-type: symbol; mso-hansi-font-family: "Times New Roman"; mso-symbol-font-family: Wingdings;"><span style="mso-char-type: symbol; mso-symbol-font-family: Wingdings;">J</span></span></span></div>Trinehttp://www.blogger.com/profile/12522805172835429325noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-6337464074361109223.post-6679537303533069472011-04-01T01:52:00.001+02:002011-04-03T20:00:19.116+02:00De dystre dagene<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">OK, la meg starte med å slå fast at alle innleggene her på bloggen er hundre prosent ærlige. De beskriver hvordan jeg har det og hvordan jeg føler meg. Det er mine tanker, refleksjoner og meninger som kommer på trykk. Allikevel er det ikke alltid jeg kjenner meg igjen i det jeg tidligere har skrevet. De fleste dagene kan jeg smile og nikke gjenkjennende når jeg kikker på gamle innlegg. Tenke at ja, det er slik jeg føler det. Så bra at jeg har fått satt det på papir.</span> <br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Andre dager er det ikke fullt så svart-hvitt. Når jeg leser tidligere blogger, tenker jeg at de bare viser en side av meg. Med unntak av innlegget om holdninger, som viser glimt av den andre siden. Når jeg ser på de andre innleggene hender det jeg synes at de handler om en slags superutgave av meg, en rolig, reflektert og velbalansert person som tross alt tar dette adopsjonsstyret med fornuft og verdighet. Som påstår at etter at godkjenningen kom, har det falt en slags ro over meg… Yeah right! Jeg tenker at hvis mitt andre jeg, slik jeg føler meg på sånne dager, hadde blitt sluppet løs her på bloggen, ville det blitt andre boller. Ikke så mye rosa harmoni, ikke så mye fornuft og neppe noe særlig veltalenhet heller…</span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">I dag er en av disse dagene. En dag hvor jeg kanskje burde latt være å sette meg ved tastaturet. Men nå får det gå som det går. Denne siden av meg vil også ut. En advarsel kan likevel være på sin plass: Dette innlegget er ikke for sarte sjeler!</span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Dagen i dag virker endeløs – nesten like endeløs som hele ventetiden. I dag har jeg et brennende hull inni meg, og en rastløshet som grenser til hyperaktivitet. Så mange tanker i hodet at jeg er redd det skal sprenges. Og sinne. Irrasjonelt sinne mot alt og alle. </span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgb1JKPv_bmwG0_i_dq7LisvokNZSFAkneQCbb1yiygzyqoGBXcGVu6HjULfy4FU3eA40mdId4RQboctSRWQAb7Pq7bHdGW11UtUTgSMp0npWuSCpyXtwvHnKyhmY3EaUydZKkyCz7D67HM/s1600/imagesCAW73VMU.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="175" r6="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgb1JKPv_bmwG0_i_dq7LisvokNZSFAkneQCbb1yiygzyqoGBXcGVu6HjULfy4FU3eA40mdId4RQboctSRWQAb7Pq7bHdGW11UtUTgSMp0npWuSCpyXtwvHnKyhmY3EaUydZKkyCz7D67HM/s200/imagesCAW73VMU.jpg" width="200" /></a></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">For eksempel: Det føles som om det spruter ut barn av alle tenkelige og utenkelige mennesker. Hvordan får de det til??? Putter på en krone og drar i en spake, og så er graviditeten i boks? Selvsagt ikke. Og jeg skal være den første til å innrømme at alt ikke nødvendigvis er slik det ser ut. At andre kan ha både slit og skuffelser bak den lykkelige fasaden. Allikevel blir jeg irritert. Over de som tar lett på det å få barn, som knapt nok har trengt å prøve før målet er innen rekkefølge, de som sier de vil starte på høsten med nummer to for å taime barnets fødselsdag med barnehageopptaket. Grrr. Er det rart jeg blir provosert? Og samtidig ser jeg urettferdigheten i det; at for noen er det faktisk så enkelt. Å bli gravid er en naturlig del av livet, hvorfor skulle man ikke klare det på et par måneders forsøk, tankene trenger ikke engang å streife alternativet at det ikke skulle gå som planlagt. Første møte, dating, samboerskap, ekteskap, og barn – en gutt og en jente med passe aldersforskjell. Smekk smekk smekk, livet er i boks. På dager som i dag virker det som alle andre har det så enkelt.</span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Verre eksempel: De som ikke planlegger å få barn. De som har tilfeldig sex i fylla eller det som verre er, som blir gravide med noen de knapt kjenner og tenker shit, hva skal jeg gjøre med dette problemet? De som tenker på graviditeten som et problem, en uønsket bivirkning av en festlig kveld. Som ikke engang reflekterer over den luksusen de besitter i å kunne velge om de vil bli foreldre eller ikke. Som har muligheten, men som kanskje ikke engang ønsker seg den.</span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Eller enda verre: De som får barn og egentlig ikke vil ha dem. Som oppdager at livet som foreldre ikke var helt som det sto i reklamen, som kanskje ikke egentlig ønsket seg eller planla <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>barn akkurat da, men som tenkte, ja ja, vi får se hvordan det går. Det trenger vel ikke bli full katastrofe. Og så er det akkurat det det blir. Barna vokser opp som en byrde, de får dårlig stell eller feil stell, ikke nok kjærlighet og omsorg, et kaldt bittert liv som ingen, verken foreldre eller barn, er fornøyd med, men som man ikke kommer seg ut av. Barn som blir mishandlet. Grøss. Stopper tankene der.</span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">På dager som i dag tenker jeg at alle disse, alle disse får barn. HVORFOR DEM OG IKKE OSS?!? Tankene gnager rundt dette temaet, alle uønskede barn som finnes i verden, i Norge, i vår by. Alle foreldre som ikke skjønner hvilken verdifull mulighet de har fått, hvilken enestående sjanse de har til å oppfostre og elske små mennesker som kan berike livet deres så utrolig, hvis de bare vil la dem få gjøre det. Og jeg tenker på alt vi ville ofret for å få en slik mulighet, for å få bli foreldre. Tankene går i spinn på dager som i dag. Urettferdigheten og misunnelsen og utålmodigheten surrer rundt og rundt i hodet, blander seg, blir en boble av frustrasjon som er nær ved å sprekke.</span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhfr5Z1LjEZZhHBG3B6g7nlrcLOewtJYvucS1TP3Bke-UyBBzBk0w-sbLBAbkYL0lMS6O09xW1_Gmd7H7WTK5Fc7tfeDiBQgzZ0Xnvyne8JkkFy3e1cymr6XoM8ImwUVQYx9Ib8erOKb_6Y/s1600/masker.bmp" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" r6="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhfr5Z1LjEZZhHBG3B6g7nlrcLOewtJYvucS1TP3Bke-UyBBzBk0w-sbLBAbkYL0lMS6O09xW1_Gmd7H7WTK5Fc7tfeDiBQgzZ0Xnvyne8JkkFy3e1cymr6XoM8ImwUVQYx9Ib8erOKb_6Y/s1600/masker.bmp" /></a></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Det er bra det ikke er så altfor mange av disse dagene. Ofte er de ikke dager heller, bare timer eller minutter. Og de betyr heldigvis ikke at personligheten min blir forandret, eller vil ta varig skade av slike dager. Jeg tror ikke jeg kommer til å skrive mer om dem. Meningen var å vise at hverdagen i adopsjonskø har så mange nyanser, så mange motstridende fornemmelser og tanker at man noen ganger rett og slett FØLER mer enn man er i stand til å takle. En tiger i bur. Innestengt med dagene i en kø og en ventetid som av og til virker endeløs, uoverkommelig. </span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Heldigvis lærer man seg etter hvert å takle slike dager. Å bygge opp en motstand mot dem, et forsvar som innebærer mange tanker om hvor bra livet vil bli ETTERPÅ. Etter at ventetiden er slutt. At det hele faktisk er verd alle investeringer av følelser og frustrasjon, at det en dag vil være mulig å tenke på ventetiden som noe som var, noe som er over. </span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Og heldigvis finnes det sunn fornuft. Fornuft som motvirker at de dystre dagene får muligheten til å vokse seg store og sterke, og til slutt ta overhånd. Jeg slenger på meg jakken og går en tur, finner en DVD-film som er engasjerende nok til å stenge av for tankene, eller ringer en god venninne for en prat. Hvis mannen min er hjemme er det aller enklest, han er ekspert på å jage dumme tanker på flukt. En regulator som skaper orden i kaoset, og balanse i tilværelsen. Så heldig jeg tross alt er som kan vente sammen med noen. Ventetiden virker kortere når man er to til å dele på den. I alle fall bittelitt.</span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjdmqHEqEWaZObkihI1vReud9z09CUktHaJiB12Cn586RpuCPyD8HUKQbQhPl8N8gTHSdoYF8SluWli-7cayMNpCu-LJkF_p9pw0eLNrk2_Vr5CbpDSwVrn86Ao7x-_Cs5kFA3p9_IZcbey/s1600/ventepar.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" r6="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjdmqHEqEWaZObkihI1vReud9z09CUktHaJiB12Cn586RpuCPyD8HUKQbQhPl8N8gTHSdoYF8SluWli-7cayMNpCu-LJkF_p9pw0eLNrk2_Vr5CbpDSwVrn86Ao7x-_Cs5kFA3p9_IZcbey/s200/ventepar.jpg" width="122" /></a></div>Trinehttp://www.blogger.com/profile/12522805172835429325noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6337464074361109223.post-63543245889913818352011-03-23T01:40:00.008+01:002011-03-23T17:35:29.668+01:00En menneskerett å få barn?<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiUWLtfDOhYXRfUX4rm3tTw2akaOHw_-ktlL-LR9c3A_7XOs7tIKpp705xWbEZH85g0OM_CAP3kw82m_Mcvad4RNgJvV5qgaJBPsV2j9b-PP01hCm4JbvRd9VEkTwY0PB2Yov0C-zHz4hGW/s1600/Anikken.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; cssfloat: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" r6="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiUWLtfDOhYXRfUX4rm3tTw2akaOHw_-ktlL-LR9c3A_7XOs7tIKpp705xWbEZH85g0OM_CAP3kw82m_Mcvad4RNgJvV5qgaJBPsV2j9b-PP01hCm4JbvRd9VEkTwY0PB2Yov0C-zHz4hGW/s1600/Anikken.jpg" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Anniken Huitfeldt<br />
Foto: Arbeiderpartiet</td></tr>
</tbody></table><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Kulturminister og leder av Arbeiderpartiets kvinnenettverk, Anniken Huitfeldt, er i <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4068462.ece">dagens Aftenposten</a> forkjemper for et forslag om å gjøre det lettere og billigere å få barn for de som er ufrivillig barnløse. Jeg vil starte dette innlegget med å si: "Hurra for Anniken!!!"</span> <br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Ikke fordi jeg nødvendigvis er enig i alt hun foreslår. Den politiske delen av dette forslaget kan jeg heller komme tilbake til en annen gang. Det jeg først og fremst vil berømme Anniken for, er å sette fokus på et tema som opptar stadig flere mennesker. I artikkelen kommer det fram at mellom 10 og 15 prosent av alle par i fruktbar alder ikke lykkes med å produsere barn på ”gamlemåten”. Derfor er det viktig å stadig komme med forslag som kan forbedre situasjonen for dem som prøver alternative metoder, som adopsjon, for å bli foreldre. Forslaget heter ”Ja til flere ønskebarn”, og setter med tittelen umiddelbart fokus på at barn som ikke blir skapt på den naturlige måten, allikevel er veldig ønsket, både av foreldrene og av samfunnet. </span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">”Det er respektløst overfor ufrivillig barnløse å argumentere med at det ikke er noen menneskerett å få barn”, uttaler Anniken i artikkelen. Jeg er veldig veldig glad for at noen endelig tør arrestere denne typen argumentasjon! I tillegg til å virke sårende kjører slike argumenter debatten inn på et sidespor som kan sette feil fokus for den videre diskusjonen.</span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Det er ingen menneskerett å få barn. Selvfølgelig er det ikke det. Men det er mye som ikke er en menneskerett, og som folk allikevel ønsker for seg selv. Det er imidlertid ikke vanlig å gå rundt og dosere overfor alle andre grupper om det. De menneskene som er så ivrige etter å påpeke at det ikke er noen menneskerett å få barn, forteller de også til dem som står i sykehuskø at det ikke er noen menneskerett å få bli frisk? Eller til dem som er enslige og ønsker seg en livspartner at det ikke er en menneskerett å bli gift? Selvsagt gjør de ikke det. Selv om noe ikke er en menneskerett, er det ikke nødvendig å stadig framheve det overfor alle som har et høyt ønske om noe de fleste tar som en selvfølge.</span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhYc8PZB32Z9R7ZXRAf0QHiEVEMCVMMFk_8IOiNGap7TXTyC_qIvsE-UstaifbMLYJdHLZuW04mCVZgO7boPB-FKI61pJnGzgZ03GlxSdKR5AMxs-rwxupGdm_nMHl4kKWM9WfyqzI2CFCM/s1600/2282199.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="233" r6="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhYc8PZB32Z9R7ZXRAf0QHiEVEMCVMMFk_8IOiNGap7TXTyC_qIvsE-UstaifbMLYJdHLZuW04mCVZgO7boPB-FKI61pJnGzgZ03GlxSdKR5AMxs-rwxupGdm_nMHl4kKWM9WfyqzI2CFCM/s320/2282199.jpg" width="320" /></a></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">En ting til: Jeg har aldri hørt noen si at det ikke er en menneskerett å få barn, dersom de selv er ufrivillig barnløse. Faktisk er samtlige av dem jeg har hørt utbasunere denne lite hyggelige setningen, folk som allerede har både et, to og tre egenfødte barn. Det er veldig lett å påpeke at ikke alle har rett til noe, så lenge du selv har det de andre ønsker seg. Jeg skal ikke påstå at alle foreldre som sier at andre ikke har rett til å bli foreldre er selvtilfredse. Heller ikke at de er nedlatende. Jeg sier rett og slett bare at disse to ordene ofte dukker opp i hodet mitt når jeg hører stolte foreldre forkynne for all verden at det ikke er en menneskerett å få barn. Under de uttalte ordene gløder en aura av vellykkethet, uuttalt sies det ting som: ”Når dere ikke klarer å få til dette på den normale måten, slik som oss, bør dere faktisk kunne nøye dere med mindre og ikke lage så mye oppstuss. Jeg blir ærlig talt litt pinlig berørt over deres evinnelige gnål om å få et eget barn…”</span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Dette er de samme menneskene som gjerne kommer trekkende med argumentet om at det er barnets beste som må være det viktigste. Er det virkelig noen som tror at vi som står i adopsjonskø, eller befinner oss på andre stadier i adopsjonsprosessen, er uenige i det? At vi ville gjennomført en så lang, krevende og kostbar prosess uten å være fullstendig overbevist om at dette ikke bare vil gi oss et bedre liv, men også barnet? Tror noen at vi i desperasjon og lengsel etter å bli foreldre kaster alle moralske normer over bord og tenker: MÅ HA MÅ HA MÅ HA, uten tanke for om det er til barnets beste? I så fall er de som tror dette akkurat like lite nyanserte og innsiktsfulle som de beskylder oss for å være.</span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Argumentene som brukes mot adopsjonssøkere og andre ufrivillig barnløse kan til tider være både ugjennomtenkte, respektløse og hyklerske. Visst blir vi herdet etterhvert - det er tross alt sårere at det tar flere års ventetid å bli foreldre, enn at andre synes du er egoistisk som gjennomgår denne prosessen. Men allikevel kan slike små stikk synke inn, i ensomme, tunge stunder med tid til å tenke – og er det noe man har plenty av i en adopsjonsprosess, så er det slike stunder. Derfor er det så viktig at profilerte politikere, som faktisk er de som sitter med makt til å bedre vår situasjon, uttrykker en slik forståelse som Anniken Huitfeldt gjør gjennom sine ord. Så takk Anniken – ikke bare for et viktig forslag, men like mye for at du tar ufrivillig barnløse og våre ønsker på alvor! </span></div>Trinehttp://www.blogger.com/profile/12522805172835429325noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-6337464074361109223.post-51670640708463217032011-03-09T00:37:00.004+01:002011-03-09T20:45:45.886+01:00Den vanskelige adopsjonsverdenen<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Veldig mange spør oss om hvorfor det tar så lang tid å adoptere. De som spør følger gjerne opp med utsagn av typen: ”Det finnes jo så mange barn i verden som trenger foreldre”, eller ”Det må da være nok barn å ta av”. Ja det er mange barn i verden som har det vondt. Ja det er mange barn i verden som ikke har foreldre. Men det store flertallet av disse er ikke er frigjort og godkjent for utenlandsadopsjon. Det er ikke slik at folk fra rike vestlige land bare kan reise til andre kanter av jorda, plukke opp et barn man synes synd på og ta det med tilbake til Norge. Heldigvis.</span> <br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Som adopsjonssøker synes jeg selvfølgelig det er frustrerende og ofte vanskelig å forstå hvorfor det må ta så lang tid å adoptere et barn. Selv om jeg vet mange av de faktiske grunnene til at ventetiden er så lang, er jeg fryktelig utålmodig og reiseklar på dagen dersom det hadde gitt seg en mulighet. Men den muligheten måtte i så fall være lovlig og ryddig i forhold til internasjonale regler for adopsjon. Jeg ville på ingen måte hatt samvittighet til å ”kjøpe” et barn av en luguber og useriøs organisasjon, som ikke kan frambringe tilstrekkelig bevis på at barnet ikke er kjøpt eller stjålet fra en fattig familie som alltid vil savne det og lete etter det. </span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Dette skjer dessverre i verden i dag. Et eksempel var etter jordskjelvkatastrofen på Haiti, der bander reiste rundt og kidnappet barn, som så ble tilbudt til desperate barnløse par i USA eller andre steder. Familiene til disse barna får aldri vite hva som er skjedd, og det gjør heller ikke barna eller adopsjonsforeldrene. Mange liv kan ødelegges i forbindelse med <em>en</em> slik ”barnehandel”. Derfor er det bra at Norge og de landene vi samarbeider med om adopsjon har tilsluttet seg regler og konvensjoner som sikrer at alt går riktig for seg. Selv om det bidrar til lang ventetid. Dette er sakset fra Adopsjonsforums sider, og viser hvor strenge de norske adopsjonsforeningene heldigvis er: </span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><span style="font-size: x-small;">”<span style="color: black; font-family: Verdana;">En adopsjon skal være en nøye kontrollert prosess, der myndigheter, adopsjonsformidlere, domstoler osv. skal kunne kontrollere barnas bakgrunn, sikre at barnet er reelt foreldreløst, forlatt eller frivillig overgitt til adopsjon av foreldre eller andre slektninger med ansvar for barnet.”</span></span></span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Men det er også andre faktorer som bidrar til at ventetiden øker. For det er ikke bare i Norge adopsjonskøene blir stadig lengre. Vi følger ”trenden” på det som brutalt nok kalles det internasjonale adopsjonsmarkedet. Fra 2004 har det hvert år blitt gjennomført færre utenlandsadopsjoner på verdensbasis. Det har også skjedd store endringer i fem på topp-listene over hvilke land som adopteres <em>fra</em> og hvilke land som adopteres <em>til</em>. De fem største adopsjonsnasjonene på mottakssiden er nå i rekkefølge: USA, Frankrike, Spania, Italia og Canada. For 15 år siden var det knapt nok noen spanjoler som adopterte barn fra andre land. Nå er de blant de største aktørene på adopsjonsmarkedet. </span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">På den andre siden har flere land som tidligere friga mange barn til utenlandsadopsjon, strammet inn reglene og frigjør langt færre barn enn før. I flere av disse landene har økonomisk vekst gjort at behovet for adopsjon ikke lenger er like stort. Samtlige land prioriterer også å adoptere bort barn innenlands, og med en bedret økonomisk situasjon i befolkningen er dette lettere å få til. Færre barn enn tidligere frigis altså for adopsjon, og bare en brøkdel av disse barna adopteres bort til utlandet. I noen land er det også oppstått politisk motvilje mot utenlandsadopsjon av ulike grunner. </span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgm25_IvvaTuHE_oZVpkarQI3BD7GaCuEhSkXVSn2u95NReIALcRSIROKdWBjg-dlRAP0owQ1tph2S6wReIe41_n31MggzM_w2SGWFu7HM9vz3KiibbQ4430Ljv15VVkvbId3jk8pgi7zpt/s1600/celebrate-diversity-atlanta-large-1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="296" q6="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgm25_IvvaTuHE_oZVpkarQI3BD7GaCuEhSkXVSn2u95NReIALcRSIROKdWBjg-dlRAP0owQ1tph2S6wReIe41_n31MggzM_w2SGWFu7HM9vz3KiibbQ4430Ljv15VVkvbId3jk8pgi7zpt/s320/celebrate-diversity-atlanta-large-1.jpg" width="320" /></a></div><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Kort oppsummert: <strong>Flere land og flere søkere om beinet, samt færre barn som kan adopteres.</strong> Ikke særlig oppløftende for oss som ønsker oss barn, men slik er situasjonen og vi må forholde oss til den. De norske adopsjonsforeningene gjør alt de kan for å pushe på slik at byråkratiet blir mindre og reglene klarere i andre land, men de kan selvsagt ikke gå inn og overstyre et annet lands lovverk. De jobber også kontinuerlig med å få flere samarbeidsland, men det er ikke lenger slik at det finnes en kø av land som trenger nye samarbeidspartnere. Mange land som adopterer bort barn til utlandet har ikke kapasitet til eller behov for å samarbeide med flere land enn det de gjør i dag. </span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Lille Norge er bare en av mange aktører på det internasjonale adopsjonsmarkedet, og vi har ikke kontroll over alt som skjer og som har konsekvenser for oss. Slik sett kan kanskje adopsjon sammenlignes med "the butterfly effect", eller sommerfugleffekten: Et blaff av en sommerfuglvinge kan sette i gang en kjede av sammenhengende hendelser, som til sist kan føre til store og alvorlige meterologiske virkninger på andre siden av jorden. Håper det ikke blir lenge til skjer et blaff som starter en kjede av hendelser som ender med at vi får et barn:-)</span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana;">Her kan du lese mer om "The butterfly effect": <a href="http://www.sommerfuglen.no/documents/sommerfugleffekten.html">Sommerfugleffekten</a></span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Her kan du lese mer om situasjonen i adopsjonsmarkedet: <a href="http://www.vl.no/samfunn/article5189.zrm">Færre får adoptere</a></span><br />
<br />
<span style="font-family: Verdana;">Her finner du statistikk på hvor mange barn som er adoptert til Norge via Adopsjonsforum de siste årene: <a href="http://www.adopsjonsforum.no/index.aspx?article=13195&mid=13195">Barn fra 1992 til 2010</a></span></div>Trinehttp://www.blogger.com/profile/12522805172835429325noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6337464074361109223.post-2933946466954752252011-02-24T01:29:00.003+01:002011-03-09T20:01:13.928+01:00Brev til vårt ukjente barn<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><em>Kjære framtidige sønn eller datter</em></span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Det er så mye jeg har lyst til å si deg. Dette blir neppe det siste brevet jeg skriver uten å vite om du allerede eksisterer et sted i verden, eller om du enda ikke er født. Mange av de tankene jeg ønsker å dele med deg, vil du uansett ikke forstå før du er mye eldre – kanskje ikke før du er i ferd med å bli mor eller far selv.</span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">For det er så mye vi tenker på, lurer på og drømmer om når det gjelder deg. Mange av spørsmålene som svirrer rundt i hodene våre vil vi ikke få svar på før vi opplever det sammen. Uansett hvor mye vi leser og planlegger kan vi ikke vite hvordan livet vårt som en familie vil bli før vi faktisk er der.</span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">For eksempel: Hvor mye av det jeg har lest om adopterte barn og tilknytning vil vise seg å holde stikk? En ting som ofte påpekes er at adopterte barn gjerne knytter seg til en forelder av gangen. Det er vi forberedt på, og vil ikke la det ødelegge hentereisen og de første ukene våre sammen om du klynger deg til den ene av oss uten å ville slippe, slik at den andre må håndtere kofferter, matlaging og andre praktiske ting. Vi vet i våre hjerter at du etter hvert vil føle tilknytning til oss begge to, og at vi tre vil bli en sammensveiset familie. Vi vet også at ikke alle barn reagerer likt, og at du selvsagt ikke har lest noen bok med en oppskrift eller fasit på hvordan et barn skal oppføre seg i det første møtet med adoptivforeldrene. Heldigvis. </span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Selv om jeg vet dette, klarer jeg ikke å hindre spørsmål fra å poppe fram fra bakerst i hodet mitt og oppta tankene mine. Et spørsmål er naturligvis: Hvem vil du eventuelt knytte deg til først? Blir det pappa, som er verdens snilleste, har sterke armer å bære deg i, og en klippefast tro på at alt lar seg løse ved hjelp av tålmodighet og sunn fornuft? Eller blir det mamma, som tenker og leser alt for mye, men som har myke hender å stryke deg med, elsker å synge og lese høyt, og garantert vil finne på mye tøys og moro når du blir trygg nok til å ville leke? Uansett om det blir sånn eller slik, kan du være sikker på at vi vil gi deg all den tiden du trenger til å bli trygge på oss og de nye omgivelsene dine. Du skal få ta alt i ditt eget tempo, uten at vi skal pushe deg til å uttrykke en tilknytning du fortsatt ikke føler. Det er et løfte.</span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">For vi vet at det blir mye nytt å forholde seg til for en liten kropp. Nye mennesker, nytt land, nytt klima og nye lukter. Ny mat og nytt språk. Og ikke minst – det å ha to foreldre som skal være dine egne. Vi får lære sammen, tror jeg. Du er sannsynligvis vant fra barnehjemmet til at alle voksne er omsorgspersoner i like stor eller liten grad. Vi er vant til å bare ha oss selv og våre ønsker å ta hensyn til. Nå skal vi være mamma, pappa, barn. Mye må oppdages og erfares etter hvert, andre ting kan vi som kommende foreldre allerede nå prøve å forberede oss på. </span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Jeg kjenner for eksempel meg selv godt nok til å vite at jeg må trene bevisst på å ikke bli en overbeskyttende mor. Samme hva du har opplevd før du kommer til oss, vil du ha minst et brudd bak deg, og kanskje andre vonde og vanskelige opplevelser. Mitt grunnleggende instinkt vil være å holde deg tett inntil meg og aldri la noe vondt få hende deg igjen, aldri la noen få muligheten til å være slemme mot deg. Det er ikke utelukkende bra. For etter hvert må du, som alle andre mennesker, få mulighet til å oppleve verden på godt og vondt, oppdage hva som er dine svakheter og din styrke, og hvordan du skal forholde deg til andre mennesker. På egen hånd. Vår oppgave er å støtte deg underveis. Å sørge for at du har nok trygghet og selvsikkerhet, et godt verdigrunnlag og sunne holdninger med deg hjemmefra. Det er den beste måten vi kan beskytte deg på.</span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><span id="goog_1435708475"></span><span id="goog_1435708476"></span>I stor grad må vi allikevel sammen finne ut av hvordan det er å være en familie. For foreldre som føder barnet sitt selv er som oftest tilknytningen der med en gang. Og er den ikke det, har man tid til å la den vokse fram før barnet blir så gammelt at det kan protestere, løpe vekk og ha egne meninger om hvem som får holde det og trøste det, og hvem som må møtes med mer skepsis. Det som vanligvis utvikles naturlig over flere år, må vi finne fram til på kortere tid og på et langt senere stadium i livet ditt. </span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Jeg tror det vil gå bra. For viktigst av alt er at du er et veldig ønsket og etterlengtet barn. Viktigst av alt er at vi ikke har noe høyere ønske i verden enn å få bli foreldrene dine. Og viktigst av alt er at vi lover å gjøre vårt beste.</span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><em>Klem fra mamma </em></span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhD6CQ1aQeVkIczuxXHJ7I6z5wrapqmJIpw43vvVWglT_ekb975InuiEf6Hbu-z2_JtfjGqC0bDNIeMHs0GJfdfHsZjqDyHahXkv8-3O880Ceum6NEevh2a6T9Y7DKiKludAt5WDvleEEzk/s1600/familie.bmp" imageanchor="1" style="clear: left; cssfloat: left; float: left; height: 145px; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; width: 106px;"><img border="0" j6="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhD6CQ1aQeVkIczuxXHJ7I6z5wrapqmJIpw43vvVWglT_ekb975InuiEf6Hbu-z2_JtfjGqC0bDNIeMHs0GJfdfHsZjqDyHahXkv8-3O880Ceum6NEevh2a6T9Y7DKiKludAt5WDvleEEzk/s1600/familie.bmp" /></a></div><a href="http://www.youtube.com/watch?v=C2aYDXn6whY">Soundtrack: <em>Anthem</em> av Kamelot</a></div><span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;"></span>Trinehttp://www.blogger.com/profile/12522805172835429325noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-6337464074361109223.post-84450618010833999822011-02-10T02:11:00.106+01:002011-02-13T00:03:07.201+01:00Tiden det tar…<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Adopsjonsforum har i disse dager hatt sin årlige oppsummering av fjorårets adoptivfakta: Hvor mange barn ble adoptert i 2010,og hva var alderssammensetningen og kjønnsfordelingen? Del fire av denne oppsummeringen er den jeg har ventet spent på: Hvor lang var ventetiden for adopsjon i 2010? For noen dager siden kom den, og tallenes tale var relativt klar, generelt nedslående og allikevel med et lite positivt innslag for vår del… </span><br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><br />
</span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">De siste fem årene har ventetiden på utenlandsadopsjoner i Norge økt kraftig hvert eneste år. Derfor blir det også færre barn som kommer hit i året, noe man kan lese om her: <a href="http://www.tv2.no/gmn/barselgruppa/adopsjonstallene-stuper-3088892.html?ignoremobilecheck=true">Adopsjonstallene stuper</a></span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Legg for øvrig merke til det nydelige indiske barnet på bildet :-) Den totale ventetiden har økt fra 1 år og 11 måneder i 2005, til utrolige 3 år og 9 måneder i 2010. Slike tall er til å bli fullstendig matt og motløs av. Disse tallene synes imidlertid ikke vi er så fryktelig interessante. Den totale ventetiden inkluderer nemlig den norske delen av prosessen, og regnes altså helt fra adopsjonssøknaden sendes til man har barnet hjemme hos seg. Og behandlingstiden på adopsjonssøknader varierer noe helt vanvittig ut fra hvor i landet man bor! Det viser blant annet dette oppslaget i gårsdagens Dagbladet: <a href="http://www.dagbladet.no/2011/02/09/nyheter/innenriks/adopsjon/stange/14984969/">Har ikke tid til å behandle søknader om adopsjon</a></span></div><br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">For oss gikk den norske delen av prosessen overraskende raskt. Det skyldes i stor grad at barnevernet i bydelen vår har satt vurdering av adopsjonssøkere ut til et privat firma. I utgangspunktet møtte vi dette med litt skepsis, men opplevde etterhvert det hele som veldig profesjonelt og ordentlig. Dessuten var vi advart om og forberedt på at det kunne ta over et år før vi i det hele tatt ble kontaktet angående hjemmebesøk. Det tok kun en måneds tid før en hyggelig dame ringte og spurte om vi var hjemme to dager senere. Selvfølgelig var vi det! Uansett; de tallene som er interessante for oss nå er lengden på ventetiden fra søknaden er godkjent i Bufetat, noe som avslutter den norske delen av prosessen, til vi er hjemme med barnet. Denne ventetiden har selvsagt også økt. De familiene som fikk sine barn hjem i 2010 hadde i gjennomsnitt ventet i akkurat 3 år etter godkjenningen, en økning på to måneder fra året før. Igjen nedslående tall. Vår adopsjonssøknad ble godkjent av Bufetat i midten av juli 2010, det vil si at ligger vi på gjennomsnittet vil vi ikke være foreldre før i 2013. </span><br />
<span style="font-family: Verdana;"></span><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhkdLA2NNm9reBKoYKs5q43bx3GJTUn422tTTq04or3lNDsRD00DgNRXAVrFecmC51AcKuxZH2gIJ7iRMCl7CVFg9EFTobEtmXijbIFUNYx0cSrjfxMzFU8C-qnrRzct7nNxo55W0w0Wmnh/s1600/happy.bmp" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" h5="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhkdLA2NNm9reBKoYKs5q43bx3GJTUn422tTTq04or3lNDsRD00DgNRXAVrFecmC51AcKuxZH2gIJ7iRMCl7CVFg9EFTobEtmXijbIFUNYx0cSrjfxMzFU8C-qnrRzct7nNxo55W0w0Wmnh/s1600/happy.bmp" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Her avslutter vi de dårlige nyhetene, og går over til den positive delen. Det er ingen hemmelighet at vi valgte adopsjonsland i stor grad ut fra lengden på ventetiden. Dette kan høres rått og brutalt ut, men sannheten er at vi ikke hadde noen kriterier for hva vi ønsket, og noe må man jo velge utfra. Det spiller ingen rolle for oss om barnet vårt ser latinamerikansk, afrikansk eller asiatisk ut. India var et av de landene vi var kvalifisert til å søke på som hadde kortest ventetid, og da valgte vi enkelt og greit det. Til sammenligning kan jeg opplyse at ventetiden for Kina i 2010 var på 4 år og 2 måneder i snitt, og de som har fått tildeling fra Kina nå i januar har ventet i over fire og et halvt år - <em>etter</em> den norske godkjenningen... Grøss.</span><br />
<br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Fra 2008 til 2009 gjorde ventetiden for India et kolossalt hopp; fra 1 år og 5 måneder til 2 år og 5 måneder - igjen etter godkjenning i Bufetat. Spenningsmomentet i mitt hode var derfor om 2009 var et spesielt år, eller om ventetiden ville fortsette å øke, eventuelt stabilisere seg på dette nivået. Trompetfanfare: India var i 2010-statistikken et av to land som gikk <em>ned</em> i gjennomsnittlig ventetid! Hurra og hæla i taket for det! Imidlertid var det få barn som ble adoptert dette året, og dermed litt snevert statistikkgrunnlag. Pytt pytt. Den gjennomsnittlige ventetiden for India endte i alle fall i 2010 på 2 år og 3 måneder:-)</span><br />
<br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Men det blir enda bedre. Ventetiden for India inneholder nemlig store variasjoner. Adopsjonsforum påpeker også at statistikken inneholder feilkilder for blant annet India og Chile. Det er fordi dette er land med kort ventetid, som adopsjonssøkere gjerne skifter til etter å ha stått i kø for å adoptere fra for eksempel Kina eller Colombia, og enten blitt lei av å vente eller fryktet å bli for gamle før tildelingen kom. Den tiden de har stått på venteliste til et annet land forsvinner imidlertid ikke fra statistikken. For eksempel kan noen ha stått 2 år i kø på Kina, og så stått 1 år og 4 måneder i kø på India. Statistikken viser da 3 år og 4 måneders ventetid, noe som faktisk er den lengste registrerte ventetiden for dem som fikk barn fra India i 2010. Dette drar selvsagt gjennomsnittet opp. En nærmere undersøkelse viser at halvparten av de som hentet hjem barn fra India i 2010 "bare" hadde ventet i under to år! Et par hadde kun ventet i 1 år og 1 måned fra godkjenning. Det ustyrlige <em>HÅPET</em> skyter fart og suser rundt i hodet mitt som en sprettball bare av å tenke på det...</span><br />
<br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Konklusjonen er vel at det er umulig å beregne eller garantere noe som helst i forhold til vår ventetid. Det er også det Adopsjonsforum har opplyst oss om angående India. I motsetning til for eksempel Kina, som har et sentralt organ som holder streng orden på søknadene og tildeler barn fortløpende til nestemann i køen, finnes det ikke noe slikt organ i India. Den sentrale adopsjonsmyndigheten CARA kommer først inn i bildet etter at matchen mellom foreldre og barn er gjort. Som nevnt tidligere går søknadene direkte til en lokal institusjon eller organisasjon, og disse vurderer søknadene opp mot barna som kommer inn. Hvor mange søknader fra hvor mange land som ligger og venter i bunken på akkurat vårt barnehjem har vi ingen anelse om. Jeg er ærlig talt ikke sikker på om jeg tør prøve å finne ut av det...</span><br />
<br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">En ekstra usikkerhetsfaktor i forhold til India er at i motsetning til andre land, der man får hente barnet noen få uker eller måneder etter tildelingen, må adoptanter til India vente minimum et halvt år fra tildeling til hentereise. Jeg har møtt foreldre som ikke fikk hente barnet sitt hjem før ett år etter tildelingen. Siden den totale ventetiden også for India regnes fra godkjenning i Bufetat til man er hjemme med barnet, betyr det at selve tildelingen av barn kan komme relativt raskt i forhold til andre land. Om et års tid tipper jeg derfor at vi vil bli temmelig shaky hver gang telefonen ringer. Det er håp i hengende hoppetau. I mellomtiden kan vi uansett ikke gjøre annet enn å vente. Som en syvårig bekjent spurte: "Hvis dere står i sånn adopsjonskø, hvorfor er dere her da? Hvorfor er dere ikke i India og står i kø?" Hvis jeg hadde trodd det hadde noe for seg, ville jeg søren meg vært fristet.</span><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><img border="0" h5="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhyVSgxubpBDbqHp2VLXsX_jY9SS8ksfvXn3s_CHVC4P4noDW5Dg2IGSkX9TNb7ywxuQ_sWDv7HPHk6eYB1o1he6FV63PJwcIbi2W9BnLI5y0MhntmMsfBkR6dqRhDEf4P1RxldjCoP3Xh-/s1600/k0595927.jpg" /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div><span style="font-family: Verdana;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Dette ble et fryktelig langt innlegg proppet med tall og statistikk. Ikke så ulikt hodet mitt for tiden. Det vil ikke forbause meg i det hele tatt om noen falt av halvveis. Jeg må innrømme at matematikk verken var mitt beste eller best likte fag på skolen, og jeg valgte det bort så snart som mulig på videregående. Disse tallene kan jeg imidlertid studere i evigheter</span>. Matematikklæreren min ville nok nikket stolt når jeg nå må erkjenne at tall faktisk kan framkalle sterke følelser. Mitt femtenårige jeg ville derimot ristet vantro på hodet... Lurer på om barnet vårt vil like matematikk?</span><br />
<br />
<span style="font-family: Verdana;">Her er Adopsjonsforums oppsummering av ventetiden i 2010: <a href="http://www.adopsjonsforum.no/index.aspx?article=1702528">Tiden det tok</a></span>Trinehttp://www.blogger.com/profile/12522805172835429325noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-6337464074361109223.post-42701249668925727182011-02-08T18:26:00.005+01:002011-02-09T03:27:21.223+01:00Sutredame?<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">I ettertid har jeg tenkt på om det forrige blogginnlegget mitt var for sint og sutrete. Det kan godt være. Imidlertid var det viktig for meg å skrive det, fordi det er slik jeg har følt meg ganske ofte de siste årene. Og jeg tror ikke jeg er den eneste. Sutredamen altså.</span> <br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Det er ikke lett for andre å forstå fullt ut. Ikke en gang for min mann. Han har nemlig ikke slike følelser i det hele tatt. Det kan selvsagt ha noe med våre ulike personligheter å gjøre. Allikevel våger jeg påstanden at det også er en kjønnsgreie. Jenter føler annerledes i forhold til å være den eneste jenta i venneflokken som ikke blir gravid, og i forhold til å ikke kunne føde barn med sin egen kropp.</span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Et eksempel: Adopsjonskurset. Vi var på et to-helgers fantastisk adopsjonskurs i mai i fjor, sammen med en haug med flotte par som skulle adoptere. Felles for alle var ønsket om å få barn, og flere ufrivillig barnløse år bak oss. Nå hadde vi funnet løsningen, og var stolte og fornøyde med det. Det betydde imidlertid ikke at alle såre og vonde følelser var borte. Dette kom tydelig fram da vi hadde en seanse med herre- og damegrupper. Damene samlet seg i et rom med den kvinnelige kurslederen, og den mannlige kurslederen tok gutta med seg til et annet rom. Det ble en fin gruppesamtale. Å møte og snakke med andre jenter i samme situasjon var opprivende, men en befrielse. Å dele våre historier likeså. Det var mye følelser, mye gråt og mye gjenkjennelse. Etter gruppearbeidet var det en rødøyd og forgrått, men også fornøyd damegjeng som gikk ned til lunsj. Gutta gjorde store øyne: Hva hadde skjedd på jentegruppa? Selv var de blide og glade etter en jovial prat om pappapermisjon og bilseter. Følelser hadde det vært fint lite av.</span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Jeg tror ikke det betyr at menn generelt føler mindre enn kvinner. Jeg tror det betyr at selve ufrivillig barnløs-situasjonen frambringer andre og sårere følelser hos kvinner. Når venninnene møtes er det mye snakk om barn, mye snakk om graviditet – en kjærkommen anledning til å utveksle erfaringer, tips og skryt. Fullt forståelig. Selv vil jeg garantert bli akkurat likedan. Men i mellomtiden er det ekstra vondt å være den som så gjerne skulle tatt del i praten, men ikke kan. Det var en erfaring de aller fleste jentene på adopsjonskurset hadde gjort seg. En annen felles erfaring var den blandede evnen til å glede seg når stadig nye graviditeter ble kunngjort. Selvsagt gleder man seg på en venninnes vegne. Men glede kan også ha bismak. Umiddelbart kommer tanken: ”Henne også! Hvorfor ikke meg???” Kommer slike tanker fordi ufrivillig barnløse kvinner er onde mennesker? Jeg tror ikke det.</span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Etter at adopsjonssøknaden var sendt og godkjenningen fra BUF-etat mottatt, har jeg fått ro i kroppen. Det er også noe jeg vet at jeg deler med flere andre damer i adopsjonskø. Ja visst er ventetiden lang og ørkesløs, ja visst er det slitsomt å stå i kø og ikke vite når ting skal skje. Selvsagt er en flere år lang ”graviditet” en påkjenning. Allikevel har kroppen falt til ro. Det kommer til å skje! Jeg skal bli mor en dag! På dette punktet har jeg faktisk opplevd de kommende adoptivfedrene som mer utålmodige. Nå som ting er opplagt og avgjort, hvorfor kan det ikke skje raskt, helst i går? Selvfølgelig ønsker jeg også at ventetiden hadde vært langt kortere. Allikevel kan jeg nå glede meg fullt ut over andres graviditeter og barnefødsler, uten selskap av den ekle lille djevelen på skulderen som forer meg med vonde følelser. Nå kan jeg sitte med et lite smil om munnen mens de andre diskuterer barn og barneoppdragelse, og til og med komme med noen meninger selv. Nå har jeg også en rettmessig plass i samtalen. For jeg skal også bli mor.</span><br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgjH7pgsmRNsEsAiqVw9DoXiCnrnThGHSNmC9vpixQLC1YrW7RZcRqaDC20krLB4MhUuDUKruhTU5qqU0PRUy4qDidP4h_M6ByT7rUhACLnqmb8TY07zsqvbRHOzbp6fiS2z6cFdBk8CzjC/s1600/mor.bmp" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" h5="true" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgjH7pgsmRNsEsAiqVw9DoXiCnrnThGHSNmC9vpixQLC1YrW7RZcRqaDC20krLB4MhUuDUKruhTU5qqU0PRUy4qDidP4h_M6ByT7rUhACLnqmb8TY07zsqvbRHOzbp6fiS2z6cFdBk8CzjC/s320/mor.bmp" width="197" /></a></div></div>Trinehttp://www.blogger.com/profile/12522805172835429325noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-6337464074361109223.post-32095295626323936582011-01-28T05:25:00.006+01:002011-02-08T18:29:06.177+01:00Holdninger del 1<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">For de som ikke har opplevd det selv kan det være vanskelig å tro hvilke merkelige spørsmål og kommentarer som dukker opp når man er 30 år pluss og barnløs. En ny dose odde utsagn og holdninger følger garantert på når man offentliggjør sin status som adoptivsøker. En del av dette er temmelig drøyt, annet kan virke ufarlig for de som ikke befinner seg på mottakersiden av kommentarene. Uansett kan det være greit å vite om til neste gang man selv står i en slik situasjon. Jeg vil dele et utvalg av det vi har møtt så langt, og følge på etter hvert som mer av samme ulla dukker opp. Derfor heter dette innlegget 'del <metricconverter productid="1”" w:st="on">1'</metricconverter>, og så får tiden vise om det kommer flere deler. Forhåpentligvis ikke, men sannsynligvis jo.</span> <br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Bare for å understreke: De langt fleste kommentarer og holdninger vi har møtt etter at vi fortalte folk at vi skal adoptere, har vært positive. Det aller meste som har blitt ytret i den forbindelse, er oppmuntrende og støttende. Og veldig mye av det som ikke oppfattes av oss som positivt, kan likevel ha blitt sagt i beste mening. Fordomsfella er lett å falle i, samme hvor gode intensjoner man har…</span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><strong>Utsagn:</strong> <em>”Hvor gammel er du? Jasså, er det ikke på tide å få barn snart da???”</em></span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><strong>Ønskesvar:</strong> <em>”Hvor gammel er du? Jasså, er det ikke på tide å lære seg litt folkeskikk snart da???” </em></span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Finnes det noen god grunn til å spørre folk om noe så personlig på grunnlag av alder eller sivilstatus (året etter at vi giftet oss var det verste – overraskende mange hintet om 'det naturlige neste skrittet')? Selv før vi visste hvilken måte vi skulle ende med å få barn på var denne type</span><span style="font-family: Verdana, sans-serif;"> kommentarer eller spørsmål aldri behagelige. Og etter som årene gikk ble det selvsagt ikke lettere. Folk som stiller slike spørsmål fortjener egentlig alle ubehagelige svar de kan få...men stort sett er jeg for høflig til å gi dem det.</span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><strong>Utsagn:</strong> <em>”Du er tydeligvis den eneste damen som kan drikke vin her i dag fordi du ikke er gravid eller ammer barn. Så heldig du er, ta en slurk for oss andre også og nyt vinen din!”</em></span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><strong>Ønskesvar:</strong> <em>”Nei takk, jeg kan faktisk ikke drikke vin fordi jeg er gravid jeg også. Men en kopp mild styrkende koffeinfri urtete nyter jeg gjerne…”</em></span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Har ikke noen problemer med å se at et slikt utsagn er hyggelig ment. Men det hjelper lite så lenge man føler seg som den minst heldige i hele rommet fordi man gjerne ville byttet all vin i verden mot å være i samme situasjon som de andre. Til slutt kommer det så langt at man begynner å kjøre bil til sosiale treff – enten for å unngå få oppmerksomhet som 'den heldige' som sitter der med et vinglass, eller i fare for å ikke klare å motstå den barnslige impulsen om å kaste det ferdigskjenkede vinglasset i veggen. Da kan det selvsagt hende at det er en selv (i dette tilfellet meg) som bør ta en runde med sine egne holdninger og følelser. Men det skader ikke om andre er oppmerksom på hvordan slikt ubevisst kan såre...</span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><strong>Utsagn:</strong> <em>”Veldig mange blir gravide etter at de har søkt om adopsjon, dere må ikke gi opp håpet!” </em></span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><strong>Ønskesvar:</strong> <em>”Unnskyld meg, men du har rett og slett ikke peiling på hva du snakker om. Skal vi skifte til et tema der du faktisk har noe vettugt å komme med?"</em></span><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Igjen forstår jeg at mange kan tro det er hyggelig å komme med en velkjent myte som dette. Men å adoptere kan ikke sidestilles med å resignere. Det man egentlig sier er to ting: <em>”Å søke om adopsjon kan faktisk være en måte å få et ’ordentlig’ egenfødt barn på, i stedet for å ta til takke med et adoptert barn”</em> eller <em>”vi skjønner at du ikke er helt tilfreds med dette så du trenger fortsatt trøst – se så snille vi er som sier trøstende ord”. </em>For oss er det å adoptere en fin og naturlig måte å få barn på, og vi trenger ikke slike 'oppmuntringer'. Hvis noen ikke synes et adoptert barn er godt nok, kan de heller la være å si noe.</span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><strong>Utsagn:</strong> <em>”Skal dere adoptere? Får håpe dere ikke ender opp med et barn som er sykt eller funksjonshemmet på noen måte!”</em></span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><strong>Ønskesvar:</strong> <em>Selv etter å ha tenkt meg om lenge (siden første gang vi hørte noe sånt) klarer jeg ikke å finne verken et godt eller dårlig svar på dette som ikke inneholder bruk av fysisk vold. Jeg blir fortsatt like målløs...</em></span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Se for deg noen kikke ned på magen til en som gledestrålende har kunngjort sin graviditet og komme med tilsvarende utsagn… Det bildet sier i grunnen det meste. Ingen har noen garantier for hvilke sykdommer eller plager som kan dukke opp hos et barn enten i ung alder eller i løpet av oppveksten. Ingen lar heller være å få barn av den grunn. Vi har faktisk flere garantier enn de fleste, fordi barn med kjente sykdommer eller funksjonshemninger går under betegnelsen 'barn med spesielle behov' og adopteres ikke bort på vanlig måte. Skulle noe slikt likevel komme fram etter hvert vil jeg sitere min kjære mann, som første gang vi hadde fått en slik kommentar sa følgende: <em>”Hvis barnet skulle være sykt og ha behov for ekstra oppfølging, er det jo bra det kommer til oss som har ressurser til å følge det opp”.</em> Er det rart jeg giftet meg med ham?</span></div>Trinehttp://www.blogger.com/profile/12522805172835429325noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-6337464074361109223.post-44403124222573588312011-01-13T15:58:00.009+01:002011-04-15T14:09:20.139+02:00Det kommer en dag...<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Barnehjemsbarn er et hyppig brukt tema i litteraturen. Noen av de mest kjente er <em>Anne fra Bjørkely</em> og <em>Oliver Twist</em>. Blant personlige favoritter husker jeg også <em>Katitzi</em> og <em>Pappa Pellerins datter</em>. Og hvem har vel ikke sett musicalen om vesle Annie som synger: "Det kommer en dag - i morgen..."? Vel, i morgen er nok ikke akkurat dagen da vi kan reise til et barnehjem i India og hente barnet vårt hjem til Norge. Men en dag vil det være mulig å tenke i så korte tidstermer: I morgen reiser vi til India. I morgen skal vi til barnehjemmet. I morgen treffer vi endelig barnet vårt!! Foreløpig tar vi en dag av gangen...</span><br />
<br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Men det er selvsagt umulig å ikke tenke på barnet som vil ha sitt tilholdssted på et barnehjem i alle fall et halvt år før vi kan hente det hjem til oss (ved adopsjon fra India tar det minimum et halvt år fra tildeling til hentereise). Hvordan vil barnet ha det? Er det kanskje allerede født og bor på barnehjemmet? Spørsmål fra fireårige bekjentskaper som for eksempel: "Hvordan har barnet det før det kommer til dere? Er det noen som lager bursdagskake til det?" fører umiddelbart tankene rett til den andre siden av jorda. Det vil alltid være vanskelig for oss som foreldre å ikke ha muligheten til å være hos barnet vårt helt fra starten av, fra det øyeblikket det blir født. </span><br />
<br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Litt nærmere hentereisen og barnet følte vi oss i det minste da vi fikk "tildelt" et barnehjem - eller nærmere bestemt fikk vite hvilket barnehjem søknaden vår var sendt til. </span><span style="font-family: Calibri;"></span><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Siden det ikke finnes noen sentral adopsjonsenhet i India, sendes nemlig søknaden direkte til en lokal organisasjon eller institusjon som Adopsjonsforum i Norge har samarbeid med. Hele den svære papirbunken som utgjør vår søknad om adopsjon ligger derfor nå på et barnehjem i en av de fattigste delstatene i India. Barnehjemmet drives av en organisasjon som heter SMSS. Dette er en frivillig, upolitisk og ikke-religiøs organisasjon som driver lavterskel velferdstilbud for fattige barn, kvinner og eldre i delstaten. Eldresentre, helsetilbud, utdanningsprogrammer, hjem for kvinner og ikke minst et barnehjem. Det føles litt fint at en slik organisasjon skal ta seg av barnet vårt i den tiden det ikke kan være hos oss. </span><br />
<br />
<span style="font-family: Calibri;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Enda nærmere kom det hele da min mann klarte å snuse opp noen bilder på det store internettet fra barnehjemmet:</span></span><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhNeNdnd2H6ZIHr1f92o7GzTKCMxnNgeLBE4Fw5ztRMJY1wSX9sURcJwxrPgDlEnkmhwcgN5cI2_s6bWKb1AY7iZviHhGgVoQvGmFmR7JSrbiSJDIc_4UEWmFN2XltBEQ9_oBFNpEY0BIPy/s1600/barnehjem1.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; cssfloat: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="265" n4="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhNeNdnd2H6ZIHr1f92o7GzTKCMxnNgeLBE4Fw5ztRMJY1wSX9sURcJwxrPgDlEnkmhwcgN5cI2_s6bWKb1AY7iZviHhGgVoQvGmFmR7JSrbiSJDIc_4UEWmFN2XltBEQ9_oBFNpEY0BIPy/s400/barnehjem1.jpg" width="400" /></a></div><br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<span style="font-family: Verdana;">Å </span><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">se bilder av barna på barnehjemmet ga et sterkt inntrykk - et av de sterkeste øyeblikkene i prosessen så langt. Nå vet vi hvor barnet vårt mest sannsynlig vil komme fra! Siden ting fort kan skje i land som er mer ”ustabile” enn vårt eget, har Adopsjonsforum kun sendt fra seg kopier av alle papirene våre og sitter på originalene selv - i tilfelle de raskt må snu seg rundt og sende papirene til et nytt sted. Vi har sett i flere land, også India, at institusjoner kan legges ned, miste autorisasjonen eller ikke lenger godkjennes for samarbeid med norske adopsjonsforeninger (pga blant annet for lav standard). Vår kontaktperson i Adopsjonsforum har imidlertid forsikret oss om at dette er et godt og stabilt barnehjem. Det ser vi jo også på bildene - standarden og tilstanden til barna ser bra ut, noe som roer hjertene våre. Mulig det er finkjolen barna har på seg under fotograferingen, men da <em>har</em> de i det minste en finkjole.</span><br />
<br />
<span style="font-family: Verdana;"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">SMSS har hittil brukt mest ressurser på å bygge opp og utvikle barnehjemmet, for å få et best mulig tilbud til barna som kommer dit. I 2008 søkte SMSS om lisens for utenlandsadopsjon og fikk dette først for ett år. I 2009 ble denne lisensen fornyet for nye tre år. Derfor er det en del ”eldre” barn på barnehjemmet. Disse har vært der en stund, men nå kan adopteres bort til par som vil og kan adoptere eldre barn. Adopsjonsforum kan rapportere at det allerede har startet å komme inn nye, yngre barn til barnehjemmet som vi også kan adoptere. Min mann og jeg er godkjent for adopsjon av et barn mellom 0 og 3 år, noe som skyldes vår "lave" alder i adopsjonssammenheng.</span><br />
<br />
Så selv om det er langt fram og ventetiden herfra virker uendelig, vet vi at det faktisk kommer en dag...</span><br />
<br />
<span style="font-family: Verdana;"><a href="http://thesmss.org/index.php">Her er lenke til SMSS sine hjemmesider</a></span>Trinehttp://www.blogger.com/profile/12522805172835429325noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6337464074361109223.post-19311329768578729762011-01-11T05:17:00.006+01:002011-01-13T14:42:19.762+01:00Tilfeldighetenes prosess<span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><em>Tilfeldigheter</em> er et ord som kan brukes om mange begivenheter i en adopsjonsprosess. Det er tilfeldig hvilken adopsjonsforening som blir valgt, det er tilfeldig (i alle fall i vårt tilfelle) hvilket land som blir valgt, det er tilfeldig hvilket barnehjem søknaden blir sendt til og det er tilfeldig hvilket barn man ender opp med å bli foreldre til. Blant mye annet. Når den naive og tillitsfulle delen av hjernen min styrer tankeaktiviteten, tenker jeg at denne rekken av tilfeldigheter vil ende i en slags forutbestemt avslutning, der vi får akkurat det barnet vi var ment å få - og barnet får de foreldrene det var ment å få, nemlig oss. Happy family, happy ending. Slik tror jeg veldig mange adoptivsøkere og adoptivforeldre tenker.</span><br />
<br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Men adopsjonsprosessen inneholder ikke bare naive gladtanker. Innimellom presser virkeligheten seg på, gjerne i form av statistikker, tabeller over ventetid og urovekkende artikler på nettet eller i aviser. Slik som nå i helgen, bare noen få timer etter at jeg skrev mitt forrige idylliske blogginnlegg om vår magiske godkjenningsdag. I Dagbladets lørdagsbilag Magasinet dukket nemlig uttrykket <em>tilfeldighet</em> opp i følgende reportasje:</span><br />
<br />
<a href="http://www.dagbladet.no/2011/01/10/magasinet/adopsjon/barnevern/15014243/"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Adopsjon avslått</span></a><span style="font-family: Verdana, sans-serif;"> (lenke til artikkelen)</span><br />
<br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Artikkelen stiller spørsmålet: "Hvor tilfeldig er valget av adopsjonsforeldre?" og følger opp med en del foruroligende eksempler og svar. Det vises til flere tilfeller der de som har vært på hjemmebesøk fra barnevernet har vurdert et søkerpar til ikke å være egnet som adopsjonsforeldre, mens senere vurderinger eller besøk fra nye fagpersoner (noe som er utrolig vanskelig å få til og krever en lang klageprosess) har kommet til helt motsatt resultat! Eksemplene følges opp med statistikk som viser at det er klar forskjell på de fem regionale Bufetatene i forhold til hvor mange søkere som blir godkjent. Region Øst har en gjennomsnittlig avslagsprosent på 12,5 over de siste fem årene, mens region Nord avslo 4,5 prosent av søkerne i samme periode. Da jeg flyttet fra Tromsø til Oslo sank altså min mulighet for å få adoptere betraktelig. Avgjørelsen om hvem som er skikket til å bli foreldre baseres dermed også på <em>tilfeldigheter</em> - eller det mer korrekte uttrykket <em>skjønnsmessige vurderinger</em>.</span><br />
<br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><em>Skjønn</em> er nok et uttrykk som jeg ikke helt skjønte styrken i før denne prosessen tok til. <em>Skjønn</em> er enda skumlere en <em>tilfeldigheter</em>. Selvsagt har jeg støtt på bruken av <em>skjønn</em> tidligere i livet. Alle jobbintervjuer, muntligeksamener og førstedater inneholder jo større eller mindre grad av dette. Jeg forsto imidlertid ikke fullt ut hvor skummel en <em>skjønnsmessig vurdering</em> kan føles før etter første hjemmebesøk fra barnevernet. Under den hektiske rydde- og vaskeprosessen forut for besøket rakk ikke nervøsiteten å sette seg ordentlig i magen - trodde jeg i alle fall. Da vi satt der og samtalte rolig over kaffe og hjemmebakt kake med en koselig dame, nådde heller ikke alvoret inn til meg. Jeg la vekt på å være så ærlig og oppriktig som mulig, og anstrengte meg for å gi gode og utfyllende svar på spørsmålene. Naivt tenkte jeg at bare hun blir kjent med oss som vi er, skjønner hun nok at vi vil bli gode foreldre. </span><br />
<br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Først etter det to-tre timer lange besøket, som bare var det første av flere, datt virkeligheten i hodet på meg. Idet jeg fysisk kjente verkingen i nakken fordi skuldrene lå flere centimeter over normalnivået, forsto jeg hvor anstrengende det var å prøve å mane fram et resultat som lå helt utenfor min rekkevidde. Om denne delen av prosessen skulle ende med en positiv eller negativ beslutning, var faktisk ikke opp til meg og min mann, men til damen som hadde besøkt hjemmet vårt og skulle gjøre det igjen. Hva hun til syvende og sist syntes om oss, ville avgjøre skremmende mye av vår framtid. </span><br />
<br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Det var mitt første ekte møte med begrepet <em>skjønn</em>, og det skremte vannet av meg. Heldigvis hadde jeg dengang ikke lest lørdagens artikkel. Da ville muligens også begrepet <em>hysterisk</em> gjort sitt inntog i prosessen...</span>Trinehttp://www.blogger.com/profile/12522805172835429325noreply@blogger.com0